tirsdag 24. januar 2012

Pedagogisk smoothie, anyone?

Av Morten Solheim



Både begeistring og bekymring synes å være utbredt, som reaksjoner på utkastet til rammeplan for ny barnehagelærerutdanning. Selv tilhører jeg sistnevnte gruppering, de bekymrede. Jeg tror desverre pedagogikkfaget vil bli sterkt svekket i den nye modellen.

I den nåværende førskolelærerutdanningen er pedagogikk et fag som består av 45 studiepoeng. Faget vurderes med separate eksamener. I utkastet til ny førskolelærer-utdanning finnes det ikke et eget pedagogikkfag, og studentene skal i stedet vurderes på kunnskap ervervet gjennom flerfaglige kunnskapsområder: 


Enkelte representanter blant de begeistrede kaller disse nye kunnskapsområdene for faglige smoothier (med positivt fortegn). Et forsøk på å forstå en slik allegori, kan være at kunnskapsområdene sees som en sammenblanding av ulike ingredienser, som til sammen skal bli den perfekte styrkedrikk tilpasset kommende utøvere av profesjonen barnehagelærer. Problemet med smoothiene, slik de fremkommer på dagens meny, er imidlertid at hver av kjedens (barnehagelærerutdanningen) smoothie-barer (høgskolene/ universitetene) selv kan bestemme hva de synes er passende blandingsforhold. 

Inndelingen i kunnskapsområder skal ifølge lederen for rammeplanutvalget, Gunnar Stave, styrke pedagogikkfaget. På et møte NRLU arrangerte ved Høgskolen i Oslo og Akershus i desember, uttalte han at ved at pedagogikken nå blir koblet sammen med andre fag, vil det styrkes. Dette argumentet har jeg vanskelig for å følge (som forsøkt beskrevet i smoothie-metaforen), og jeg kan begrunne hvorfor med ett enkelt spørsmål: Hvordan vil dette styrke pedagogikkfaget, når det er opp til hver enkelt høgskole å bestemme hvor mye pedagogikk de vil putte inn i de ulike kunnskapsområdene? Dette kan etter min oppfatning gi uheldig stor variasjon i kvaliteten på utdanningen de ulike høgskoler å universiteter tvil tilby. Øie-utvalget peker på dette forholdet i sin nylig fremlagte utredning: 

Utvalget mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved om valgfriheten i utformingen av førskolelærerutdanningen har ført til for ulike utdanninger, jf. NOKUT (2010). I forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen/barnehagelærerutdanningen, legges det opp til stor valgfrihet lokalt ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Dette vil kunne forsterke noe av svakheten som NOKUTs evaluering pekte på. Svake sentrale føringer angående utdanningens form og innhold, kan føre til store forskjeller mellom ulike utdanningssteder, og bidra til at det blir vanskeligere å sikre et likeverdig tilbud av høy kvalitet i barnehagene (NOU 2012:1, s. 309-310).

Vi går altså fra en modell som har 45 fastsatte studiepoeng i pedagogikk, til en modell som har 0 fastsatte poeng i samme fag. Det som er fastsatt er at pedagogikkfaget skal være inkludert i alle kunnskapsområdene. Pedagogikk er profesjonsfaget vårt. Selv mener jeg nettopp dette faget må være sterkt og gjennomgående, både som praktisk fag og disiplinfag. Slik fremkommer det ikke i den nye modellen. 

Jeg liker å tenke om meg selv at jeg er relativt liberal og nytenkende. Her blir jeg derimot fort den konservative og surmulende. Jeg liker frukt bedre enn smoothie. Fruktsalat er ok, av den grunn at jeg fortsatt kan identifisere ingrediensene. Dersom vi skal servere fremtidens barnehagelærere smoothie foreslår jeg at vi blir enige om å vise dem hva og hvor mye vi putter oppi, før vi kjører det hele i mikseren. Dersom vi ikke gjør det, fremstår det for meg som et urimelig krav å be studentene identifisere ingrediensenes egenart.

7 kommentarer:

  1. En god metafor, og jeg deler din bekymring!
    Takk for saklige innlegg på bloggen her :)

    SvarSlett
  2. Takk!En fantastisk god forklaring på et viktig tema!

    SvarSlett
  3. Kanskje ikke det mest sentrale spørsmålet, men jeg lurer på hvordan det går med masterne, der det forutsettes et visst antall studiepoeng i pedagogikk for opptak...

    SvarSlett
  4. Det er også interessant å se på hva man gjorde etter NOKUT-evalueringen av grunnskolelærerutdanningen. Da ble pedagogikkfaget styrket, og det er studiepoengfestet (som alle de andre fagene i lærerutdanningen) til 60 studiepoeng.

    SvarSlett
  5. Bra innlegg og en god metafor, men jeg hører til dem som liker den nye oppbyggingen av førskolelærerutdanningen. Jeg tenker at studentene lærer å tenke pedagogikk inn i hver enkelt fag, og at det er en fordel å knytte det sammen. Uansett: Gleder meg til diskusjoner vi skal ha i 2012!

    SvarSlett
  6. Jeg er enig i at det å tenke pedagogikk inn i hvert fag kan være en god idé, Katrine, og jeg tror den også i ganske utstrakt grad allerede har vært praktisert rundt om på landets universiteter og høgskoler. Det er fraværet av studiepoeng knyttet til de ulike fagene jeg er skeptisk til. Jeg tror også dette kan bidra til å svekke flere fag enn pedagogikken - ikke minst de estetiske fagområdene. Og i like måte, jeg ser frem til gode diskusjoner!

    Når det gjelder overgang til master, Ninni, så hevdet Stave på samme nevnte møte at normal praksis når et fag ikke er studiepoengbasert er at den aktuelle høgskole/universitet kan vurdere kandidatens samlede kompetanse. Vurderingen skjer da på bakgrunn av emneplaner og pensum. Dette har han nok rett i. Det jeg imidlertid tror blir problemet, er at denne lokale vurderingen fører til at førskolelærere oftere vil bli vurdert til å ha for få poeng i pedagogikk, til at de kan tas opp for eksempel på master i pedagogikk på Blindern. Jeg tror slik sett at modellen kan "hekte oss av" de mulighetene som ligger i utdanningsløpet, og som vi ser i andre sammenlignbare profesjoner. Jeg tror også Anne er inne på et sentralt poeng her.

    SvarSlett
  7. Ja, smothie kan være en god metafor! Jeg er både begeistret og bekymret. Mye er jeg begeistret for, men to forhold bekymrer meg spesielt:

    1. Studiepoeng. Jeg er redd for at forslaget med kunnskapsområder uten studiepoengfesting (dette gjelder jo alle fag, ikke bare pedagogikk) egentlig er en "enkel løsning" for å slippe å gå inn i en drøfting om hva som må ut. Førskolelærerutdannelsen var for fragmentert med for mange små fag. Løsningen: lage seks kunnskapsområder uten studiepoengfesting på fag. Slik vil kampene og diskusjonene flyttes ned på institusjonsnivå.

    2. Etikk. Jeg tror alle fag er like bekymret for å miste studiepoeng i sitt eget fag. Men det er jo tydelig at noe løftes frem og annet kommer i bakgrunnen når det settes opp i seks kunnskapsområder på denne måten. Inndelingen gjør som rammeplanen for barnehagen; den største delen settes av til fagområdene. Jeg mener dette har store konsekvenser for hva en indirekte mener en barnehage skal være. Hva formålet med barnehagen skal være, og hva barn skal oppleve i barnehagen. At omsorg og møte med barnet er fraværende i kunnskapsområdene mener jeg er alarmerende når halvparten av de barna studene vil møte i barnehagen er 0-3 år.
    Jeg savner rett og slett etikk som et gjennomgående tema.

    SvarSlett