torsdag 26. april 2012

Barnehagebarn er ikke mobbere!

Av Morten Solheim



Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har laget en brosjyre om mobbing i barnehager. Ordlyden som brukes i denne er svært uheldig og bidrar til å definere barnehagebarn som mobbere. Videre tas fokus vekk fra de som utgjør den reelle mobbetrusselen i barnehager: de voksne. 

”Forekommer det mobbing i barnehagen?” er det første spørsmålet som stilles i brosjyren, med et direkte oppfølgende ”Ja, det forekommer mobbing i barnehagen.” Dette er sterk kost. Når det i tillegg beskrives hvordan mobbing forekommer i barnehagen gjennom følgende punkter: slåing, dytting og lugging; erting, bli ledd av, kalt dumme ting; ødelegger og gjemmer ting for hverandre; utestenging, har man i praksis definert alle barnehagebarn som potensielle mobbere. Kulepunktene som skisseres opp som tegn på mobbing er tatt fra en undersøkelse om kvalitet i barnehagen. De er der skissert som kjennetegn på hva barn opplever som plaging. 

Leder for FUB, Lena Jensen, mener det er et problem at det ikke har vært et like stort fokus på mobbing i barnehagen, som det har vært i skolen. Hun mener videre at kommunene nå må sette inn tiltak for å forebygge, avdekke og forhindre mobbing i barnehagen. Denne begrepsbruken er avsporende. At det kan forekomme uheldige prosesser mellom barn som kan føre til at enkeltbarn føler seg utestengt og plaget, er et faktum det er viktig å ta på alvor. Voksne i barnehagen må være oppmerksomme på dette, og har selvsagt en sentral og viktig veilederfunksjon. Det er imidlertid ikke et viktig poeng at vi definerer disse prosessene som mobbing. Tvert imot er det viktig å ikke definere det som mobbing. 

Problemet med mobbebegrepet er at blikket rettes mot mobberen/mobberne, i stedet for mot prosessen som gjør at barn føler seg plaget og utestengt. Ved å skulle gå ut å ”avdekke mobbing” som det oppfordres til i brosjyren, er vi farlig nær å identifisere mobbere i stedet for å problematisere voksnes ansvar og praksis. Dette er en problemforskyving. Brosjyren legger riktignok vekt på at ansvaret ligger hos den voksne, men ikke i tilstrekkelig grad. Den voksne som forbilde, og makten og farene som ligger i den voksnes omtale av enkeltbarn, er ikke berørt. Mange barn opplever å bli snakket nedsettende til av voksne i barnehagen daglig. Dersom vi skal snakke om mobbere i barnehagen, bør vi kun snakke om de menneskene som er bevisst konsekvensene av sine handlinger. 

Uønsket atferd er ikke synonymt med mobbing. Det er denne grenseoverskridelsen som gjør budskapet fra FUB uheldig. Brosjyren bør trekkes tilbake og revideres. Det bør settes spørsmålstegn bak tittelen og de definitive påstandene bør dempes. Utvalget treffer helt enkelt ikke blink på de utfordringene barnehagene står ovenfor. Først når de gjør det kan brosjyren fungere som en nyttig veileder for barnehager og foreldre. Dersom brosjyren massepubliseres slik den er nå, skaper vi problemer som ikke er reelle. Vi trenger ikke mobbeprogrammer i barnehagen, slik utvalget ønsker (se: www.vaeresammen.no). La oss i stedet kalle en spade for en spade: Barnegrupper kan virke uheldig på enkeltbarn, og det er de voksnes ansvar å sørge for at det ikke skjer. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar