tirsdag 10. april 2012

Bleieballetten

Av Morten Solheim


Så var det altså bleieskift som skulle bli påskens store nyhetssak om barnehager. En barnehage på Bryne uttalte at de ville gi menn fritak fra bleieskift, og dermed startet hylekoret. Selv klarer jeg ikke bli opprørt. Om en mann får slippe å skifte bleie på barna, eller en kvinne for den sakens skyld, vekker svært lite i meg. Stor ståhei for ingenting. Bøtteballett. Bleiedebatt. Bleieballett. Fjørlett, har uttalelsene om bleieforholdene i en liten barnehage på vestlandet sveipet forbi det virkelig interessante og provoserende ved denne praksisen: Begrunnelsen. Menn må få være menn, sies det. 

Denne begrunnelsen provoserer meg, Den gjør meg opprørt og uvel, og får meg til å tenke tilbake på mine ti år som mann i barnehage. – Menn i barnehagen må få være menn og ikke det vi kvinner ønsker at de skal være, uttaler en pedagogisk leder fra barnehagen bleiesaken gjelder. Og dermed faller hun svært presist på eget sverd. Forestillingen om at menn ikke vil skifte bleier, oppsummer hva svært mange kvinner ønsker at en mann i barnehage skal være: Det motsatte av feminin. Aktiv. Røff. Fysisk. Menn i barnehage skal yte omsorg på en annen måte enn kvinner. For som den pedagogiske lederen fortsetter: – Menn og kvinner er ulike av natur. 

Likestillingsombudet tok seg tid til en uttalelse om sakens anliggende midt i påskeferien, og danset seg dermed grasiøst inn i bleieballetten: – Jeg synes dette høres veldig rart ut. Det er fint at menn får være menn og kvinner kvinner, men bleieskift er ikke en typisk kvinneoppgave, sier Sunniva Ørstavik til VG Nett. Her bekrefter likestillingsombudet at det finnes noe slikt som typiske mann- og kvinneoppgaver. Overraskende påstand fra slikt hold. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal likevel ha honnør for deler av sin uttalelse. Til Aftenposten sier hun at denne holdningen er en fornærmelse ovenfor menn, og at praksisen byr barna på svært trange kjønnsstereotyper. 

Jeg mener det er en stor misforståelse å forsøke å rekruttere menn med en holdning om at de i utgangspunktet føler seg fremmedgjort i barnehagen. Selv har jeg mange ganger følt meg fremmedgjort fordi forventningen til meg har vært hengt på reproduserte kjønnsstereotyper. På utallige intervjuer har jeg følt meg forhåndsansatt på bakgrunn av mitt kjønn, og hva min tilstedeværelse som mann vil gi barna. ”Vi trenger noen som kan sparke ball med gutta”, ”Det er mange her som ikke har en pappa å strekke seg etter”, ”Vi har behov for noen som kan herje litt innimellom”, ”Det er jo en litt dominerende kvinnekultur her”. Alle disse er typiske uttalelser jeg har møtt. Sannheten er at den ene gangen jeg gikk inn i en røff sklitakling med en av gutta i barnehagen, var det jeg som forstua foten og måtte på legevakta. En annen gang, da jeg skulle vise gutta jeg hadde med på skogstur hvorfor man ikke skal spikke innover mot kroppen, skar jeg meg i fingeren og måtte sy tre sting. Jeg er verken fotballproff, birkebeiner eller villmarkens sønn. Jeg begynte i barnehage fordi jeg opplever meg selv som god på relasjoner med barn. Jeg har kvaliteter som tilstedeværende, omsorgsfull og lyttende. Ingen spurte meg noen gang om slike kvaliteter på intervjuene jeg var på. 

I flere kampanjer som forsøker å rekruttere menn til barnehagen er det gjort forsøk på å treffe unge, aktive menn, med de forforståelser som ligger i det. Superhelt, fotballproff og rockestjerne er noen av de rollene du som mann kan utøve i barnehage. I en rekrutteringsfilm går det så langt at vi ser en mann stå å vrenge seg i en hemningsløs gitarsolo, mens barna står rundt ham og jubler. Slike kampanjer er virkelighetsfjerne. Først og fremst trengs det kunnskapsrike og forskjellige kvinner og menn i barnehagen. 

Om det er lov å si, vil jeg uttrykke det så sterkt som at jeg driter i hele bleieballetten. Hvem som gjør hva, bør avhenge av hvem som har noe å bidra med, innenfor barnehagens ulike gjøremål. Noe må kanskje alle gjøre. Og selv om jeg også mener at det trengs flere menn i barnehagen, tror jeg svært få menn ønsker en jobb hvor de skal være medisinen mot all femininiteten som preger landets barnehager. 

Og sånn for ordens skyld: Jeg skiftet en bleie i påsken. Og jeg er verken pappa, eller jobber i barnehage.

1 kommentar:

  1. VÆR FORSIKTIG MED Å LAGE BARN, SÅ SLIPPER DU
    BLEIEBYTTING

    SvarSlett