onsdag 2. mai 2012

Høringsrunden om ny barnehagelærerutdanning: Tall og kommentarer

Av Morten Solheim



16. januar kritiserte jeg Kunnskapsdepartementet for ikke å ha publisert høringsuttalelsene vedrørende høringen om ny rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sent forrige uke snudde departementet, og fant likevel tid til å få uttalelsene ut på nettsidene sine. Flott! Da er det duket for litt statistikk og noen kommentarer.

I forkant av høringsrunden om ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen har det oppstått noen stridsspørsmål i barnehager og høgskole- og universitetssektoren. Et av disse spørsmålene knytter seg til endringen av yrkestittel og navn på utdanningen fra førskolelærer(utdanning) til barnehagelærer(utdanning). De tre andre (og langt mer vesentlige) spørsmålene jeg vil omtale her, dreier seg om organiseringen av utdanningen. Dette er omtalt i § 3 i forslaget til ny forskrift.

Interessen for å analysere uttalelsene som er innsendt i denne høringsrunden, bunner blant annet i at § 3 ikke ble nevnt i høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Høringsinstansene ble derimot bedt spesielt om å uttale seg om yrkestittel og § 1 og 2. En slik formulering kan oppfattes som et signal på at organiseringen av utdanningen allerede var fastsatt før høringsrunden.

I det følgende presenterer jeg litt kjapp statistikk fra høringsuttalelsene som er publisert på Kunnskapsdepartements nettsider. I alt er 64 uttalelser regnet med (uttalelsen fra Nynorskforbundet var ikke mulig å laste ned). Dette er antallet uttalelser med merknader. Det er i tillegg publisert 10 høringsuttalelser, som er fri for merknader. Disse er utelatt i de følgende tabellene.

Noen av de temaene som har vært hyppigst diskutert etter at forslaget til ny rammeplan ble lagt på bordet er: (1) endret yrkestittel og navn på utdanningen, (2) ny organisering gjennom kunnskapsområder, (3) fraværet av studiepoengfesting av fag og (4) pedagogikkens plass i utdanningen. Det er disse punktene som er tatt med i statistikken under. Videre kategoriseres tallene til de fire ulike punktene som: støttende merknad, kritisk merknad, tvetydig/dissentert merknad og ingen merknad. Jeg viser tall fra samtlige uttalelser med merknader (tabell 1), samt egne tall fra uttalelser fra høgskoler og universiteter (tabell 2)

Tabell 1. Trykk for større versjon
Tabell 1 - Samtlige uttalelser
Det er en gjennomgående støtte til den nye yrkestittelen og nytt navn på utdanningen. Blant de som har kritiske eller dissenterte merknader, blir tittelen barnehagepedagog hyppigst nevnt som et alternativ.

Det er videre interessant å se på andelen som har kommentert punkt 2, 3 og 4, som alle omhandler paragraf §3 i forslaget til ny forskrift for utdanningen. At 36 % av instansene har valgt å uttale seg om organiseringen, selv om dette ikke understreket i høringsbrevet fra departementet, gjenspeiler litt av de sterke meningene som ble uttrykt i forkant av høringen. På den annen side kan det at 64 % av instansene ikke har valgt å uttale seg om § 3, ses i sammenheng med at departementet understreket at de ønsket innspill på § 1 og 2.

Dersom vi ser videre på den andelen som har valgt å gi merknader til § 3, ser vi at en overvekt er kritisk til å organisere i kunnskapsområder (64 %), samt at et overveldende flertall er kritisk til at fagene ikke studiepoengfestes (94%) og pedagogikkens svekkede plass i utdanningen (95 %). 

Tabell 2. Trykk for større versjon
Tabell 2 - Uttalelser fra Høgskoler og universiteter
Også blant høgskoler og universiteter er støtten til ny tittel tydelig. Fra noen fagmiljøer er det sendt en dissentert uttalelse på punktet, mens ingen har eksplisitte kritiske merknader. 

Når det gjelder organiseringen av studiet i kunnskapsområder er andelen av de som har uttalt seg på 68 %. Av disse igjen har 60 % uttalt seg kritisk til ny organisering, 20 % er støttende, og 20 % kommer med tvetydige eller dissenterte merknader. Videre ser vi at rundt 40 % av universitetene og høgskolene har uttalt seg om studiepoengfesting av fagene og om pedagogikkfaget. Blant disse er tendensen svært tydelig: Det argumenteres for studiepoengfesting av hvert enkelt fag (90 %), og en forsterking av pedagogikkfagets plass i utdanningen (89 %).


Generelle bemerkninger
Dersom prinsippet ”den som tier samtykker” legges til grunn når departementet skal vedta ny forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, er det rimelig å tro at den vil bli svært lik forslaget som i dag ligger på bordet. Begrepet ”ingen merknader” taler i forslagets favør. Imidlertid vil det være interessant å se hvorvidt departementet tar innover seg merknadene fra den store andelen som også har gitt kommentarer til § 3. Det kan synes som om departementet har undervurdert paragrafens betydning som premiss for realiseringen av § 1 (formål) og § 2 (læringsutbyttebeskrivelser).

Tendensen som vises gjennom uttalelsene fra institusjonene som forvalter utdanningen, bør være av interesse for departementet i behandlingen av saken. Det er et sterkt signal at 68 % av disse instansen velger å uttale seg om en paragraf de ikke er blitt bedt om å uttale seg om. At de også gjennomgående uttaler seg kritisk til endringene som ligger i paragrafen, bør tas med i vurderingen før vedtaket fattes.

2 kommentarer:

  1. Nyter du fritiden din? Eller livet ditt er ensformig og kjedelig? Hvis du er lei av den daglige rutine, da skjenker deg http://casinonsvenska.eu/ ressursen masse nye opplevelser!

    SvarSlett