mandag 21. mai 2012

Universiteter og høgskoler svikter barnehagen

Av Morten Solheim



Etter å ha lest gjennom 134 høringsuttalelser vedrørende ny lovgivning for barnehagene, står jeg igjen med et viktig spørsmål: Bryr ikke forsknings- og utdanningsstedene seg om barnehagen? Vi har 21 universiteter og høgskoler i landet som tilbyr førskolelærerutdanning. Likevel er det bare ni av disse som har tatt seg bryet med å mene noe om den nye barnehageloven. I tillegg forskes det på barnehager med utgangspunkt i flere disipliner også ved NTNU, UiO og UiB. Kun førstnevnte av disse har gitt uttalelse om loven.

Trykk på bildet for større format
Hvorfor er dette alvorlig? Jo, fordi de institusjonene i landet som produserer mest kunnskap om barnehager, burde ha en sentral og tydelig stemme når fundamentet for fremtidens barnehage legges. Når fjorten av disse tjuefire institusjonene ikke leverer uttalelse i en høringsrunde de eksplisitt er blitt bedt om å delta i, vil jeg gå så langt som å kalle det et svik mot barnehagen. 

Videre er det slik at det står eierorganisasjoner og politikere som sterke stemmer inn i denne høringsrunden, og som kan velte viktige vedtak. Det er nemlig dyrt å satse på kvalitet i barnehagen. Institusjoner som vet hva som er gode miljøer for barn har en etisk forpliktelse til å bygge oppunder forslag som fremmer dette. Flere slike forslag finnes i utkastet til ny barnehagelov. Like fullt finnes det også en rekke aspekter i loven, hvis det bør være av interesse å uttale seg om for forsknings- og utdanningssteder som vet mye om barn og barnehage. 

Det er et ledelsesansvar å opplyse om og initiere arbeidet med høringsuttalelser. Høringsbrevene sendes institusjonen sentralt og delegeres normalt videre til gjeldende fakulteter/seksjoner. I den grad denne informasjonsflyten ikke fungerer, er det altså ledelsen som må ta det overordnede ansvaret når institusjonen ikke deltar i høringsrunden. Dette fraskriver imidlertid ikke fag- og forskningsmiljøene deres yrkesetiske ansvar for å purre på ledelsens engasjement i viktige saker. I saken om ny barnehagelov har disse prosessene sviktet ved mange av landets høgskoler og universiteter. Med andre ord er det blitt fremsatt langt færre forskningsbaserte argumenter for en bedre barnehage enn det kunne ha vært. Dette faktum er en sørgelig sorti som i beste fall kan bli en vekker for sovende kunnskapsinstitusjoner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar