mandag 4. juni 2012

Adjø pedagogikk!

Av Morten Solheim



Pedagogikk er fjernet som enkeltstående fag i den nye barnehagelærerutdanningen. De 45 studiepoengene som har gjort faget til et bærende profesjonsfag gjennom flere tiår er dermed historie. Tilbake står et ribbet pedagogikkfag som skal integreres i hele utdanningen, uten et gitt antall studiepoeng. Hvor omfattende faget blir er dermed opp til det enkelte studiested å avgjøre. Eksamen i pedagogikk er også historie med innføringen av den nye organiseringsmodellen. Nå skal det eksamineres i kunnskapsområder i stedet. 

Det oppsiktsvekkende er at denne planlagte omstruktureringen har vært kjent lenge, uten høylytte protester fra barnehagepedagogiske miljøer. Det vil si, høringsuttalelsene i forbindelse med den nye rammeplanen for førskolelærerutdanning viste en viss skepsis. Av de aktuelle utdanningsstedene stilte cirka 40 % seg kritiske til denne svekkelsen av pedagogikkfaget. Men opprop, paroler, underskriftskampanjer eller raljering over et opplagt ran av studiepoeng – det har uteblitt. 

Endringen gjør meg rasende og faglig deprimert. Jeg kan på ingen måte forstå hvordan pedagogikken med dette styrkes. Jeg hører argumentene om at vi nå blir en del av de andre fagene i utdanningen. Jeg hører argumentene om at utdanningens oppbygging nå vil ligne mer på profesjonensfeltets (barnehagen) oppbygging. Men jeg har til gode å høre et godt argument for å fjerne studiepoengene i pedagogikk og å legge det ned som enkeltstående fag. 

Min bekymring, som er utgangspunktet for min faglige depresjon, er at pedagogikken med dette blir mer instrumentell: Et metode- og forvaltningsfag for de andre fagene (kunnskapsområdene) i utdanningen, snarere enn et verdi- og kulturfag. Jeg tror rett og slett pedagogikkens grunnlagstenkning vil komme i bakgrunnen, og på sikt forvitre. Den kritikken som har nådd frem vedrørende pedagogikkfaget, handler nemlig ikke først og fremst om fagets størrelse. Først og fremst har det vært en ideologikritikk, av hva Skjervheim så tidlig som på 60-tallet omtalte som funksjonalismen. I denne sammenheng dreier funksjonalismen seg om først og fremst å se pedagogikk som funksjonelt for samfunnsoppgaven barnehagelæreren skal utføre, og ikke først og fremst som et refleksivt fag som danner grunnlag for meningsdanning og kritikk. 

Jeg forstår at høringsrunden er over og at vedtaket er fattet. Min trøst er at jeg forholder meg til et hvert vedtak som midlertidig. Alt kan snu. I mellomtiden skal jeg forsøke å se muligheter i en utdanningsmodell jeg i utgangspunktet synes er fryktelig dårlig. Jeg har nemlig et år på å bestemme meg for om jeg synes den nye utdanningsmodellen er god nok for fremtidens barnehagelærere, til at jeg selv ønsker å være en del av den. 


Les også:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar