fredag 24. august 2012

Sett deg!

Av Morten Solheim


En ny rapport fra DMMH/NTNU viser at barn på småbarnsavdelinger ofte går lange perioder uten å bli møtt av tilstedeværende voksne. I disse dager er det oppstart for en hel del ettåringer i landets barnehager. Første bud for både ansatte og foreldre bør derfor være: Sett deg.
 
Det er et enkelt, men ikke alltid så selvsagt grep, det å sette seg ned når man er på en småbarnsavdeling. Enkelt og virkningsfullt. Det er ikke like lett å få kontakt med travle ben, som med et ansikt som er i høyde med ens eget. Forskerne ved DMMH/NTNU omtaler en situasjon fra sitt materiale slik:
 
I hele observasjonsperioden på 30 minutter går Ådne rundt alene. Han får ikke hjelp til å komme inn i samspill med andre barn, og ingen av de voksne henvender seg til ham for å skape kontakt, samspill eller dialog rundt et felles fokus. Han blir snakket til, men ikke med. Han blir sett, men ikke forstått og tatt hensyn til. (Bratterud, Sandseter og Seland, 2012, s. 46).
 
For oss voksne er det enklere å komme i kontakt med de minste barna når vi sitter på gulvet, enn når vi er i bevegelse. Vi får rett og slett flere henvendelser enn når vi er ute og vandrer. Fra dette svært konkrete barneperspektivet skaper vi noen muligheter. Noen muligheter som ikke finnes når alle de voksne er dobbelt så høye som barna. La meg peke på tre fordeler ved å plassere rompa på linoleumen.
 
For det første er vi en trygg base, som Bowlby kaller det. Vi er et utgangspunkt for lek og samspill med andre barn. Et utgangspunkt som barnet kan vende tilbake til, eller bare ha som et holdepunkt i rommet. Kristin Marie Brantzæg formidler det slik, i sin historie om Fatimas fang: Når Fatima er i rommet og fanget er fritt tilgjengelig er barnehagelivet godt for Larissa. Med fanget som trygg base kan hun le og rope høyt. Larissa kan løpe over gulvet, hoppe i putene og tøyse med vennene. (Brantzæg, 2010, s. 28).

For det andre er dette et utgangspunkt for ren og skjær tilstedeværelse. Det skal mer til å avvise et barn som ser deg rett inn i øynene, enn barn du har i knehøyde. Denne tilstedeværelsen er betydningsfull. Den er en gylden mulighet for å få øye på det barnet finner interessant i hverdagen. Forsøk å telle hvor mange henvendelser du får fra barn i ett- toårsalderen i løpet av eksempelvis ett kvarter. Du vil bli overrasket over to ting: 1) Det kommer svært mange henvendelser og 2) det er faktisk vanskelig å sitte på gulvet et helt kvarter. 

Den tredje fordelen ved å innta bakkenivået, er at det skapes en annen ro i rommet. Leken får etablere seg på en annen måte. Jeg har hørt mange klage over ettåringens evige vandring. Det ender gjerne med at man vandrer etter. Å sitte på gulvet er ikke en kur mot vandring og uro, men derimot en garanti for barnet om at det i det minste finnes et stabilt og tilgjengelig holdepunkt i rommet. Da blir det for mange enklere å leke. Lenge. 

Enten du er forelder eller barnehageansatt er det å sitte ned en konkret og god måte å komme nærmere barnet på. Det er mange som snakker, med vidløftige ord, om det å innta et barneperspektiv. Noen tar ordene på alvor. De setter seg ned – og de våger å bli sittende.
 

1 kommentar:

  1. Hilde Johannessen25. august 2012 kl. 01:58

    Jeg er pedagogisk leder på småbarnsavdeling, der sitter vi mye på gulvet! Vi har faktisk vurdert å kjøpe arbeidsbukser med doble knær...for buksene blir slitt på knærne og man får hard hud på kneskåla ;) Vi kjøpte matter til gulvet, så det er godt og mykt å sitte på!
    Når avdelingens sofa var klar for å byttes ut, vurderte vi å ikke kjøpe ny... Men vi tenkte på foreldre på innkjøring, som kanskje ikke er vant med å sitte ned på gulvet med barna. Og sofaen er god til å avlaste rygg og romper som har "sovnet" etter lang tida sitting på gulvet.. Men man venner seg til gulvsitting, så det blir bedre etter hvert :)
    Du verden så god kontakt man får med de skjønne små, når man går ned i deres høyde :) man får mye kos og mye god blikkontakt! Man sparer også på ryggen med å sette seg ned i stedet for å løfte barna opp!!

    SvarSlett