fredag 7. september 2012

Bli med på leken!

Av Morten Solheim

 
«Jeg er ikke ansatt for å leke», sa medarbeideren min. Han satt på et slikt plankebord som du finner på alle landets rasteplasser. Med baken på bordplata og føttene på benken hadde han oversikt over lekeplassen. At jeg skulle kommandere ham ned blant barna var helt enkelt uaktuelt. «Jo, det er du faktisk», sa jeg, «du er ansatt for å leke». Han så spørrende på meg. Han ble ikke irritert, han bare lurte på hva jeg mente. Det skulle vise at begge hadde mer å lære om lek.

Dagen etter hadde vi en prat om hva som står om lek i Rammeplanen for barnehagen. Det viste seg at jeg helt enkelt ikke hadde innvidd han i denne kunnskapen. Og han hadde altså oppriktig trodd at det ikke var hans jobb å leke. Jeg fikk bekreftet at kunnskapsdeling er viktig på en arbeidsplass. Det hele førte til at vi over en periode sammen søkte mere kunnskap om lek, og voksnes deltakelse i lek. Jeg lærte mye denne tiden. Ikke minst fikk jeg øynene opp for min egen deltakelse i barns lek. Det viste seg at jeg ikke alltid var like tilgjengelig som jeg trodde.

En videre effekt av vår kunnskapssøken om lek, var at jeg fikk bedre oversikt over hvilke barn som var venner med hvem. Noen hadde faste venner, noen lekte med alle og noen lekte ofte alene. Det er utrolig hvilken makt en voksen tar med seg inn i leken, og denne kan både brukes og misbrukes. Man kan avbryte god lek eller gjøre seg til en attraktiv lekekamerat. Man kan styre leken eller la seg rive med. Man kan ødelegge vennskap eller skape grobunn for nye.

I forbindelse med kunnskapsdepartementets Manifest mot mobbing, har det denne uken blitt satt i gang i gang en kampanje som heter Voksne skaper vennskap. Om voksne faktisk skaper vennskap, mener jeg det er verdt å diskutere, og noe av materialet som sendes ut inneholder tips som strengt tatt handler mer om atferdsregulering enn vennskap. At voksne skaper grobunn for vennskap, er jeg derimot ikke i tvil om. Og som barn selv uttrykker gjennom flere forskningsrapporter: Det viktigste er å ha en venn.
 
Om du er voksen i barnehagen, skolen eller nabolaget kan det godt hende at barna har en rolle til deg i leken. Plutselig er du hund i bånd eller keeper på fotballaget. Det er enkelt å sette fra seg kaffen, legge fra seg mobilen eller ta matpakka med ut i friminuttet. Enkelt, men ikke alltid lett. Og bare så det opplagte er nevnt: Det er forskjell på å invadere barns lek, og å gjøre seg tilgjengelig for den. Så til alle som nå skal i gang med vennskapskampanjen er oppfordringen enkel: Begynn med det selvsagte – bli med på leken!
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar