fredag 21. september 2012

La barna leke

Av Lene Chatrin Hansen
 
 «Jeg vil leke», sa Sophia. «Hva vil du leke med, da?», responderte jeg, tankeløst. «Jeg vil bare leke», sa hun. Svaret hennes burde gitt meg en pekepinn om at jeg denne gangen var på villspor. «Hvem vil du leke med?» var mitt neste spørsmål. Sophia så litt oppgitt på meg, og spurte med utålmodig stemme: «Kan jeg få gå og leke nå?» 
 
Ute i barnehagene er det krevende dager nå. Mange har nylig hatt sitt første møte med barnehagen, og barn, foreldre og barnehageansatte kjemper med å takle sine ulike utfordringer. Det kalles tilvenningstid. Gleden og leken er rundt oss selv da, men den er litt mindre synlig. Den kan rett og slett drukne litt i barnas avskjedsgråt, overdøves av bankende foreldrehjerter og settes på vent av trøstende ansatte som trenger større fang og flere armer.

Jeg skriver om barns lek fordi jeg tror barns lek er truet. For det meste av voksne som ikke vet bedre, som papirflyttere eller byråkrater om du vil, de som er gode på forståelsesfulle og velvillige ord, men ikke fullt så gode på konkret handling som følger ordene. De samme som tar fra barna ansatte via vikarstopp, som tar fra barna tid via pålegg om kartlegging, og de som sier at læring er svaret på alt, fordi det er i barnas læringsutbytte den gode fremtiden finnes. De har på en måte forstått en halv sannhet: Barna lærer gjennom leken – og det er der, i møtet med barns lekelyst og glede, at lærelyst oftest oppstår.
 
Hvis du spør barn om hva de liker å gjøre, vil jeg gjette på at ganske mange vil svare som Sophia – at de vil leke. Å skrive er som å leke, uttaler Margareta Öhman i boken Det viktigste er å få leke (2012). Fordi teksten også lever sitt eget liv, den tar oss med på en reise, og fordi denne reisen kan være kjempefin selv om den ofte blir helt annerledes enn vi hadde tenkt i utgangspunktet.
 
Det finnes uendelig mange grunner til å verne om barnas lek. I Rammeplanen kan vi blant annet lese at leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Hvis det er slik at leken er en av barns viktigste uttrykksmåter, bør det ikke da settes store krefter inn for å støtte den?
 
Jeg har nettopp anmeldt en fagbok, og den inspirerte meg til å skrive denne teksten. Forfatter Terje Melaas ved Høgskolen i Telemark deler av sin velfylte erfarings- og kunnskapsbank i boken Improvisasjonsblikk i barnehagen – støtte til lekende samspill. Melaas formidler en glede som jeg gjenkjenner fra opplevelser med egne eller andres barn – eller i barnehagen.
 
Improvisasjon er kjent innenfor mange yrkesgrupper, men selv forbinder jeg nok uttrykket mest med musikk og teater. I Melaas’ bok leser jeg at improvisasjon på latin er «improvisio», og betyr «det som ikke er sett før». Altså barns individuelle lekeuttrykk.
 
Både musikk- og lekekyndige vil si at i dette u(forut)sette bør vi likevel beherske en minstestandard av språk og noter. I møte med barns lek handler dette om førskolelærerens og foreldrenes lytteevne og kunnskap, for eksempel blandet med musikerens improvisasjonskunst. Hengivenhet til øyeblikket. Kreativitet. Slikt blir det glede av.
 
En barnehagepraksis som gjør barn glade er gjennomgående i boken til Melaas, og jeg syns gleden fortjener all den plass den er gitt. Forskere støtter ham på det – at barns opplevelse av gledelige samspill over tid virker positivt på hele barnets utvikling. Ved å ta leken på alvor, så gir vi også gleden større plass. Glede. Lek. Læring.

Trenger du å vite mer? La barna leke!
 
 
Innlegget er også trykket i tidsskriftet Første Steg 03/2012


10 kommentarer:

  1. Bra blogg, Morten!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
  2. Veldig bra skrevet!
    I min egen barndom så var jeg så heldig å vokse opp i et blokk samfunn, på den tiden mødre var hjemme.
    Dvs det var altid barn ute å lekte, jeg som dem.
    Vi var kreative bestandig ved å finne på ting, dvs gjemsel,huske på huska,bygge hytter, osv. osv.
    Sån mener jeg og ser og¨å at det er i barnehagen til minne egne:)
    Og kall meg for en uansvarlig far ol men jeg mener ungenne i dag også må lære seg å slå seg ved egen aktivitet....
    Etter det jeg selv har erfart ang barn som er i barnehagen i fra 1 årsalderen så har de ikke lidd noen nød i forhold til det enkelte skarpe hjerner av noen forskere mener.
    Og ikke minst så bryr jeg meg FILLA om at den barnehagen minne 2 beste prestasjoner mangler akademiske utdannette barnehage asistenter,så lenge de sier at de trives i barnehagen.
    For som foreldre så er det det viktigste for meg, enn hvilken utannelse de forskelige annsatte har...
    Husker selv i fra skolen den gangen jeg gikk der at det var noen overkvalifisert lærere som ikke klarte å lære bort noen ting til elevene, men vikarer lærte elevene det meste de trenkte pga de var mere menske kjennere ol. (skjønner)
    Så jeg ønsker alle barn all lek og morro framfor pedagogisk rikktige løsninger som byrokrater og bedrevisserre finner på...
    Og ikke minst at de sier i fra hvis ungen ikke oppfører seg...
    Sån jeg skjønner det så er det slik at hvis en unge ikke har oppførsel i dagens skole så er det pga læreren og ikke foreldre samt unge.
    Gi lærerenne tilbake anstendigheten...

    SvarSlett
  3. Er så enig med blogger og "anonym" over her.

    Barn i dag klarer ikke å leke slik som barn gjorde før.
    Å "leke" i dag er å spille dataspill og utelek for mange er å kjøre på en atv. Det er ikke lek. Husker når jeg var liten hvor kreativ jeg var når jeg lekte med sammen med venner eller alene. Var ingen grenser på hva leken endte med.
    Er så glad mine barn er av samme kaliber.

    SvarSlett
    Svar
    1. For no bullshit ! bullshit basert på dine egne fordommer mot dagens barn og ungdom som kanskje ikke gjorde akkurat det samme som deg i barndommen,men tru meg de leiker jeg hører dem hver jævla dag.

      Og jeg tipper far din sa det samme om kidsa når du var liten klædd og far hans igjen mente sikkert kidsa leika for mye med den splitter nye meccano settet istedetfor og være ute og trille et hjul med en pinne som han gjorde når han var ung.

      Engang blir kidsa dine voksne og får kids og de kommer til og stønne over unga nå til dags de er konstant i virtual reality rommet når jeg var ung kommer de til og si da spellte vi tv spell med mus og tastatur og spillkontroller vi gikk ikke bare inn i et vr rom og fikk en plugg i hjernen ....ungdommen nåtildags.

      Slett
  4. Enig i at leiken skal få gode forhold!

    og til svar til anonym over her - selvsagt klarer barn i dag å leke! Det ser jeg hver dag her ute, i barnehagen og på SFO. Men da er det fint å gi dem tid til det, f.eks. ved at de ikke er nedlesset i lekser (for skoleunger), og at de ikke er på full fart til fotball, kor, turn, allidrett, jiu jitsu og alt annet unger nå begynner med i seksårsalderen.

    SvarSlett
  5. Ikke bare enig, men også et faktum. Bra skrevet.

    SvarSlett
  6. Flott! Jeg tar meg selv i å glemme leken. Etter skolen i dag skal jeg og jentungen ut å leke i gjørma!

    SvarSlett
  7. høres rett ut som ett utrdag fra en kvinnelig lærer som holdt foredrag i våres bhg i fjor...om akkurat dette emnet...hun tok master i dette emnet... dette med at barn blir tatt i fra leken for tidlig. At det må være mer lek på barneskolen...spessielt de første årene,...

    SvarSlett
  8. Fantasien er truet.

    SvarSlett


  9. "Å gi seg i kast med begrepet lek, kan sammenlignes med å forsøke å fange såpebobler. Hver gang det ser ut til å være noe å ta fatt i, forhindrer dens flyktige natur at den fanges"
    (Janet Moyles)

    JA til lek!
    hilsen Barnehagelærerstudent

    SvarSlett