tirsdag 23. oktober 2012

En skikkelig NORSK barnehagemelding

Av Morten Solheim



Oslo kommune har lagt frem en ny melding om sin satsing på kvalitet i barnehagen. Meldingens hovedinnhold er at både barn og voksne må tilegne seg bedre norskkunnskaper, raskere. Faktisk er de så opptatt av å få på plass norskferdighetene, at de glemmer det faktum at barn som lærer to eller flere språk samtidig, utvikler språkferdighetene noe senere enn barn som kun lærer ett språk. Ja, når sant skal sies så glemmer de rent å nevne at noen barn i det hele tatt er flerspråklige. Det ser ut til at det kan være det samme om de kan andre språk, så lenge de ikke har lært seg norsk før skolestart. Barna er og blir minoritetsspråklige i denne meldingen. 

Det må også være lov å påpeke det ørlille paradokset som oppstår, når byrådet ønsker at barn skal lære norsk fort, men glemmer den viktigste forutsetningen: Morsmålet. De to gangene morsmål nevnes, er det ikke for å påpeke hvordan dette fungerer som en ressurs i læring av nye språk. Men, så har jo også byrådet tidligere stått bak nedskjæringer i morsmålsundervisningen i Osloskolene, så hva skulle man kunne forvente? Om vi tar en rask opptelling av noen sentrale ord knyttet til bystyremeldingens tema, ser det slik ut: 

Tospråklig
0
Flerspråklig
0
Flerkulturell
1
Morsmål
2
Minoritetsspråklig
7
Norsk
70

Tallenes tale avdekker et syn på flerspråklige barn, som først og fremst et problem for byen. Det er altså eksplisitt uttalt at denne bystyremeldingen om bedre kvalitet i barnehagen, handler om at vi har for mange barn i byen som ikke kan godt nok norsk.. Hva som er godt nok norsk defineres ikke. Imidlertid gjøres det et stort poeng ut av at 70% av minoritetsspråklige barn, ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge ordinær undervisning når de begynner på skolen. Jeg skal ikke påstå at det ikke ligger problematiske forhold bak et slikt tall, men jeg vil likevel påstå at det hele er noe overdrevet. Jeg tror nemlig ikke at det først og fremst er å gi tilrettelagt undervisning byrådet synes er problematisk, men snarere at de synes det er for dyrt. Dette illustreres kanskje best ved at målet om at alle barns skal kunne norsk før skolestart er nedfelt i budsjettet for Oslo Kommune. Ja, du leste riktig: Det er et budsjettmål. Ikke et pedagogisk mål, som man kanskje skulle tro.

Problemet er at midlene Oslo kommune setter av til økt språksatsing i barnehagen, i all hovedsak settes av til kartlegging av barns språkferdigheter. Dette er midler som i stedet burde vært avsatt til tospråklige assistenter og kompetansehevingstiltak. Men så nærmer vi jo også noe av kjernen av bystyremeldingen: Byrådens enorme begeistring for kartlegging av enkeltbarns språkferdigheter. Dette har vært gjentatt som et mantra i en årrekke fra Torger Ødegaard, og like ofte vært tilbakevist som et sekundært virkemiddel av en rekke fagfolk. De forskningsbaserte kartleggingsverktøyene som i dag foreligger, er vurdert av et utvalg sammensatt av fagfolk, som regjeringen oppnevnte i 2010. Utvalget vurderte samtlige verktøy som "mindre egnet" eller "ikke egnet" for kartlegging av minoritetsspråklige barns norskferdigheter.

Tonen har derfor endret seg noe i denne meldingen. Språket til treåringene skal nå først vurderes av en fagperson (førskolelærer) før det eventuelt kartlegges. Det skal imidlertid kunne dokumenteres at vurderingen er gjennomført, og det er nærliggende å tenke seg at en slik dokumentasjon ovenfor kommunen fort vil foreligge i form av det vi vanlige folk kaller, ja nettopp, kartlegging. 

Jeg kunne berømmet bystyret for sin innsats for å styrke små barns norskferdigheter, men jeg overlater til mer formelle instanser å ta seg av det diplomatiske språket. Denne bystyremeldingen lukter av økonomisk rasjonalisering og et ugreit syn på barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Dette står i sterk kontrast til Oslo Kommunes kampanje OXLO, som oppfordrer innbyggerne til å bli mer inkluderende. Men de mener kanskje ikke alvor med kampanjen? 

Til slutt vil jeg for ordens skyld påpeke at bystyret i fremtidige meldinger ikke bør bruke begrepene dermed eller derfor, med mindre det påfølgende de har å melde henviser til noe de nettopp har sagt. Bystyrets skriftspråk har med andre ord forbedringspotensiale. 

1 kommentar:

  1. Dette er knakende bra skrevet, og det er så bra at du tar det opp.

    Håper dette og andre viktige innlegg av deg når enda bredere ut. Sender du noe(n) til aviser eller nettaviser også? Evt. kunne du vurdere å legge det ut på verdidebatt.no (Vårt Lands debattforum)?

    Hilsen fra en fagarbeider på Jæren

    SvarSlett