fredag 2. november 2012

Varsko fra barnehagen!

Av Anne-Marit Nedregård Larsson, pedagogisk leder

Det er lett  å tro at barnehagene i Norge er de beste i verden når det stadig påstås fra høyeste hold, senest av Kristin Halvorsen på dagsrevyen nylig. Og vi kunne da også i lang tid være stolte over vår profesjon. Men etter flere år med nedskjæringer, har bildet dessverre endret seg.

Hvorfor får bydelene i vårt rike land simpelthen ikke tildelt nok penger til å kunne ivareta de omsorgstrengende i befolkningen, det være seg barn, syke eller andre pleietrengende? Vi har en flott barnehagelov å jobbe etter. Men man skal være klar over at mye av den kan fravikes om ikke midlene man har til rådighet er tilstrekkelige.

Mange av oss som jobber innenfor omsorgsyrkene står nå for tiden ofte i en ydmykende situasjon der vi skal skamme oss over ikke å klare å spare nok penger, eller over at vi blir syke under presset vi utsettes for. Og når det med alt for små midler tilgjengelig blir vanskelig å gjennomføre lovverkets intensjoner, kan vi risikere å få refs av våre overordnede.
 
På jobb i barnehagen ser jeg hva som foregår aller nederst, der barnet befinner seg. Hva får det ut av å gå i barnehage når de voksne får mindre og mindre tid og muligheter til å bidra slik vi ønsker? Sørger vi fremdeles bra for barna i barnehagene? Er dette i det hele tatt mulig under gjeldende politiske rammevilkår?

Politikk skulle være til for å sikre menneskene i et samfunn best mulige systemer for et mest mulig bærekraftig og fremgangsrikt liv. Målet for all politikk skulle altså være mennesket, og dersom noe kommer i mellom og forstyrrer dette, er det snakk om korrupsjon.
 
Sett at det var sant at politikere og systemet er til for å tjene menneskets vekst.. Hva da med barna våre og alle som ellers behøver vår omsorg? Jeg er redd mange av oss altor lenge har gått i forsvar når lyset faller på oss og vi skal vise til, og stå for hva vi duger til, og om vi er verdt vår lønn og vår posisjon, er jeg redd mange alt for lenge har gått i forsvar. Vi har vist våre alltid smilende ansikter, trukket frem noen sjarmerende barn og sagt «Seee! Så flinke vi er!»

Men jeg innrømmer nå: Jeg bedriver i stor utstrekning simpelt barnepass i min såkalt pedagogiske stilling. Jeg prøver å passe på at barna spiser i alle fall et minimum, at de har klær på kroppen og at de ikke skader seg. Dette er det som knapt nok er mulig utifra dagens rammebetingelser på min arbeidsplass i Olso kommune Groruddalen. Og på barnas vegne veksler jeg mellom alvorlig bekymring og raseri.

Kjøkkenhjelpen vi før hadde i barnehagen ble tatt bort. Hennes jobb - matlaging og oppvask for en hel barnehage, falt på dem som skal ta seg av barna. Styreren som fantes i hver barnehage er også tatt bort. I stedet har vi et lederteam på to, med ansvar for flere barnehager. Dette flytter ytterligere arbeid over på dem som skal ta seg av barna.
 
Der vi før kunne regne med en ekstra ansatt hele uken når vi hadde barn m såkalt spesielle behov, blir vi nå avspist m en person fire til fem timer i uken. Han har i tillegg 4 andre trengende barn i fire andre barnehager å forholde seg til.  Der store fysiske eller psykiske belastninger i barnegruppa, før kvalifiserte til noe redusert barneantall, kjører vi nå full gruppe åkke som.
 
Disse nedskjæringene har skjedd over en årrekke, de er fler og de tar ikke slutt. På vår avdeling, har vi 18 barn med store og varierte behov, fra elleve forskjellige nasjonaliteter, hvorav bare en er norsk og behersker språket adekvat. Vi står igjen med en grunnstamme i personalet på en fagutdannet pedagogisk leder og to ufaglærte assistenter. Dette stemmer med regelen om at det skal være 6 barn pr voksen ansatt (mange steder fraviker man dette også, og går opp i barnetall, noe som er økonomisk lønnsomt). 

Likevel, etter nærmere finregning viser det seg at bare 2,5 timer av dagen er en voksen pr 6 barn. Barnehagen er åpen fra 07.00 til 17.00 og vi har tredelte vakter. Det betyr at det er en voksen til stede 3 timer av dagen, to voksne til stede 4,5 timer av dagen og altså tre voksne til stede 2,5 timer av dagen. Er det vanskelig å se for seg at det er her ikke mye sykdom som skal til før vi rammes kraftig?

Når noen blir syke har vi problemer med å ha personal nok, særlig på begynnelsen og slutten av dagen. Som et sparetiltak er dessuten muligheten for å jobbe overtid skåret bort. Det har også en god stund vært innført såkalt «vikarstopp» i vår bydel. Før vi setter inn vikarer –noe vi må gjøre om ikke virksomheten skal stenge – må vi derfor strekke oss langt. Vi slår sammen og hjelper hverandre innbyrdes på de forskjellige avdelingene, så langt det går, slik at i prinsippet er det nesten bestandig for lite personal over hele huset.
 
Store deler av dagen går med til å legge sinnrike kabaler for hvordan vi skal klare oss med folk nok på hele huset gjennom dagen. Over lang tid sliter dette enormt. Noe som i sin tur øker vikarbehovet og går kraftig ut over de ansattes helse og livsmot i arbeidssituasjonen.

Om vi altså er to voksne ute for å passe 36 barn, (noe som lett skjer når det er sykdom i personalet), og en av barna må tas inn sammen med den ene av disse to voksne, for å skifte bleie, -Hva da om det skjer noe alvorlig der ute på lekeplassen, eller bak en busk der jeg ikke kan se? -Hvem sitt ansvar er det? 

Det er greit å være sliten etter en arbeidsda når man har gitt av seg selv for et arbeid man brenner for. Mange har også elsket dette arbeidet i det lengste! Dette og kvinners villighet til å strekke seg forbløffende langt, har politikerne kunnet basere seg på lenge.

Jeg forventes å være lojal mot min arbeidsplass. Jeg forventes å ikke spre bekymring til foreldre eller andre. Om jeg i dette tilfellet ansees for ikke å være lojal mot mine overordnede, er det fordi min lojalitet strekker seg til barna og foreldrene i første omgang. Barnehagen skal ikke være der for min skyld. Ikke for mine overordnedes skyld heller. Ikke for politikeres skyld. Den skal være der for barna. Bydelene står foran umiddelbare nye og store kutt i budsjettene.

Det har blitt meg fortalt at om man setter levende frosk opp i en kjele hvor kanten rundt er så lav at de kan hoppe ut om vannet de står i blir for varmt, -så gjør de ikke det, om man bare varmer dem opp gradvis. De holder ut til de er døde og kokte fordi prosessen skjer gradvis.

Jeg ville foretrekke at man ærlig og redelig hadde satt temperaturen på fullt fra første stund, så alle vi frosker kunne hoppe ut i tide.
 
Artikkelen har også stått på trykk i Klassekampen 1. november 2012
 

91 kommentarer:

  1. Tusen takk for et velskrevet innlegg som beskriver så levende dagens situasjon i Norske barnehager. Tusen takk for at du ville dele ditt innlegg med oss.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
  2. Det er jo helt sant dette, å ikke bare i Oslo !
    Mange barnehager som har det sånn. Og de som skal styre dette ser ikke problemene dette medfører ??

    SvarSlett
  3. Bra blogg, Anne-Marit!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
  4. Og i tillegg så er det hundretusen skjemaer/observasjoner/meldinger/rapporter osv.som stjeler vår tid! Alt vi gjør skal planlegges,gjennomføres og evalueres - skriftliggjøres skal det og!

    SvarSlett
  5. Dette er den beste bloggen jeg noen gang har lest og jeg kjenner meg igjen i alt du skriver!
    Det veldig synd at yrket vårt at blitt til det har blitt.
    Jeg jobber også med 2 ufaglærte assistenter... og de kan være veldige flinke, men de gjør ingenting, fordi de venter på at jeg skal fortelle dem hva de skal gjøre.. slitsomt.. så JA til flere faglærte i barnehagene.

    hilsen pedagogisk leder, Lene..

    SvarSlett
    Svar
    1. til pedagogisk leder,Lene,

      er selv en ufaglært "assistent" ,som har jobbet i barnehage i over 20 år, og har jobbet med nye ufaglærte unge som kommer inn ,og eg kan si de gjør en fablaktig jobb,litt usikre i begynnelsen
      ,men hvem er ikkje det,og då må de ha lov å spørre om ting de lurer på,eller dere som ledere skal sette de i arbeid,så de slipper sitte der å gjøre "ingenting",glad eg har en fantastisk leder,og en jobb som eg elsker.ble bare litt provosert.

      Slett
    2. Jeg er også en ufaglært "assistent", og har jobbet med mange pedagoger gjennom årene, og kan godt si at det er masse dritt der og

      Slett
    3. Hvorfor skriver dere assistent med "(tødler) foran? Hvis dere er ufaglærte så er dere assistenter, er dere faglærte er dere fagarbeidere! Hun skrev ikke at alle assistenter er sånn, bare at de to hun har tilsynelatende ikke kan gjøre noe uten å få beskjed om det. Og det er ikke feil å be om å få flere faglærte inn i barnehagene! Det er langt flere assistenter enn faglærte og høgskoleutdannede i barnehagen per idag, og det er helt feil! Og spesielt for Norge, de fleste vestlige land opererer med høyere pedagogtetthet enn oss.

      Hilsen provosert pedagog

      Slett
  6. Kjempebra beskrivelse av vår hverdag! Kjenner meg godt igjen!

    SvarSlett
  7. Her har du på en realistisk måte beskrevet hverdagen i en nesten hvilken som helst kommunal barnehage. Jobber selv som pedagogisk leder, og kjenner meg og min barnehage meget godt igjen i din beskrivelse. I tillegg til å slite seg ut i løpet av dagen, går man hjem med dårlig samvittighet for å ikke ha gitt barna det pedagogiske tilbudet de har krav på. De som sitter "over" og trekker i trådene, skulle ha prøvd seg som barnehagearbeidere under de forutsetningene de faktisk har skapt selv. Lykke til!

    SvarSlett
  8. Dette foregår i mange kommuner. Ser der vi bor så har de som er skolestartere neste år så er det 1 voksen på 18 barn, er kun 2 timer løpet av dagen at det er 2 tilstede. Jeg kan ikke si at det er forsvarlig at det er kun 1 voksen på 18barn. Hva kommunen tenker med kan jeg ikke skjønne,enda så ska de nedbemane enda mer

    SvarSlett
  9. Modig, konstruktivt og viktig innlegg. Takk for at du setter så gode ord på frustrasjonen veldig mange føler.

    hilsen førskolelærerstudent

    SvarSlett
  10. Dette er vel og bra å tenke på. Og uten tvil er det store mangler i barnehagens hverdag i Norge. Men til uttalelser som:

    "Kjøkkenhjelpen vi før hadde i barnehagen ble tatt bort. Hennes jobb - matlaging og oppvask for en hel barnehage, falt på dem som skal ta seg av barna."

    Sier jeg:
    Involver barna, lær dem å rydde opp etter seg, hjelpe til med å lage mat, frukt osv. Min erfaring tilsier at det faktisk er noe barna vil hjelpe til med. Det morer dem og det er ingen tvil om at det lærer dem nyttige og viktige ting.
    Men klart denne gradvise nedgradering av barnehagen i forhold til økonomi, antall ansatte vs. barn og tid er ødeleggende for barnets tid og fremtid..Og uten tvil så bøye vi kvinner oss kanskje en smuuule langt for jobben vi elsker, men vi har også blitt mindre kreative med hva vi lager hverdagen til. Og hvordan vi kan implementere hverdagens nødvendigheter inn i barnas utvikling også.
    Er det sykdom og man er altfor få voksne vs. barn så er det mulig å gi de eldste barna oppgaver. Oppgaver som de ofte ser seg stolte på og som de lærer av. Ting de kan løpe hjem til mor og far med ett glimt i øyet og stolt forteller hva de har fått gjort. :)

    Men det er ingen tvil om at hva du skriver er både relevant og ikke minst viktig å sette ett sterkere lys på :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Man kan absolutt lære barn å rydde etter seg, men å la fire-femåringer fekte med kniver på et kjøkken - det er selvsagt uaktuelt.

      Slett
    2. Jeg er veldig fan av "barnearbeid", altså ta med barna på alle de hverdagslige aktivitetene. Eneste utfordringen er at alt tar tre ganger så lang tid, og i en hektisk bhg hverdag er det ikke alltid rom for å la barna gjøre det de egentlig skulle fått gjort..

      Slett
  11. Jeg jobber som pedagogisk leder og syns det er bra at det kommer frem litt av hverdagen vi har i barnehagen. Vi skal jo drive en pedagogisk virksomhet for barna men det blir en dag som ikke er fokusert til barna men alle andre gjøremål. Det er jo ille at vi skifter bleier og går rett å rører i matkjelene...........

    SvarSlett
  12. I Kvinesdal kommune er forholdene ganske annerledes, heldigvis! Det blir stort sett alltid tatt inn vikarer så langt det er noen tilgjengelig. Barn med spesielle behov blir godt fulgt opp og får de timer ekstra ressurser de har krav på. Når det er sagt, skulle jo selvfølgelig jeg også ønske det var flere voksne til å være med barna, med tanke på alt som kreves av planlegging, møter, skjemautfyllinger, evalueringer osv.. Barna er trossalt fremtiden! Kan en bekjempe og forebygge problemer allerede i barnehagealder (ved f.eks å ha inne en ekstra ressurs som følger opp et enkeltbarn), må jo det være den beste måten å spare penger på av alle hvis en tenker fremover!

    SvarSlett
  13. Ja, fra bleier til grøtkjelen i løpt av sekunder.....det skulle mattilsynet ha visst! Om de visste risikerer barnehagen å bli nektet grøtservering i stedet for å ansette kjøkkenperonal.

    SvarSlett
  14. Jeg jobber som pedgogisk leder i bydel Alna. Der har de også gått vekk fra prinsippet om barns beste. Unga får klare seg for det har vi ikke tid til. Endeløse møter, skjemaer og rapporter som må fylles ut. det viktigste er at det skal se bra ut på papiret, mer møter og referatskriving og møte om møtet, alltid noen som er borte syk pga jobben og belastning og ingen erstatter de som som er borte fra avdelingen som er syke eller på kurs og møter og vikar får vi ikke heller for det har vi jo ikke råd til. Har lyst til å skrike ut men vet at det ikke nytter. Skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut lenger. Faglederen sitter godt gjemt inne på kontoret - i møte - eller bak dataskjermen med skylapper og fyller ut skjema og planlegger neste møte fullstendig uten kontakt med virkeligheten og tror de er verdensmestere i barnehage for det ser fint ut på papiret.

    SvarSlett
  15. Fantastisk bra innlegg!!!!!

    SvarSlett
  16. Barnehager får klare seg med 150.000,- pr barn i året. Det er ikke pengemangel, men de ansatte som ikke gjør nok!

    SvarSlett
    Svar
    1. De ansatte står på og gjør mer enn nok. Problemet er administrativ ledelse, enhetsledere og fagledere som ikke er i kontakt med virkeligheten eller som rett og slett ikke bryr seg. Politikerne våre er feige som ikke tørr å ta tak i utfordringene. Om du sier ifra får du refs og beskjed om at du ikke gjør jobben din. Det brukes mye tid og ressurser på administrasjon og mindre på pedagogisk arbeid med barn. Flere merkantile oppgaver dyttes nedover på det pedagogiske personalet, høyt arbeidspress, møter, sykefravær, store barnegrupper med mange utfordringer og for lav bemanning. I Oslo er det de kommunale barnehagene som er verst.

      Slett
    2. Jeg tror du bør sjekke tallene litt bedre. Det er nok ytterst få barnehager som får 150 000 til barn over 3 år. For store barn er satsen stort sett mindre enn 100 000

      Slett
    3. Satsene for barn under 3 år ligger alt fra 120-180.000 i året, for de over 3 år så ligger det fra ca 50-80.000 i året.. For dette så skal det betales bla: Lønn, husleie/lån, strøm, arbeidsgiveravgift, regnskap, renhold, kommunale avgifter, vaktmestertjenester, papir, tegneark, fargeblyanter, annet formingsmateriale, uteleker, inneleker, dopapir, interiør etc etc etc..... Kom tilbake du anonym når du faktisk VET hva du snakker om!

      Slett
    4. Hvor finner du de satsene? Nå er det kommunene som har ansvaret for midler til barnehagene (etter 1.jan. 2011). Hvor står det hvilke satser de har krav på nå?

      Slett
  17. Ja, det er viktig med gode (og nok) ressurser i barnehagen, men jeg er litt lei av å høre fra pedagogiske ledere at de klager på de ufaglærte assistentene sine. Det var en periode da vi hadde store utfordringer med ungen vår i barnehagen. Ped. lederen fortalte om at han hadde uro i kroppen, havnet lett i slåsskamper, ingen impulskontroll osv. osv. det gikk med full fart mot en ADHD diagnose, det kunne jeg klart og tydelig høre fra hennes ord. Vi nektet å gå med på dette, og fortalte om at vi ikke kjente igjen ungen vår i disse utsagn. Kommentar fra ped. lederen: Vel, dere kjenne ikke ungen deres som vi gjør her i barnehagen. Vi ser hver dag hva som foregår (og er jo utdannet til å oppdage slike ting, som enkelte nå kanskje vil påstå). Vi fortalte om ting ungen vår hadde fortalt om fra barnehagen om utestenging, og om at de ansatte i barnehagen beskylte ham for ting han ikke hadde gjort, men dette ble bare avfeid og vi fikk beskjed om at dette ikke var sant. Vi ble så "møkkalei" av å høre dette, at vi gikk med på å koble inn PPT til slutt (jeg føler nå i etterkant av dette skjedde av ren desperasjon og etter en del pushing fra ped. lederen). Vi fikk satt inn en ekstra ressurs, en ufaglært assistent, og ungen vår fikk plutselig en helt ny hverdag i barnehagen. Og det kom plutselig frem i oppfølgingssamtalene at ungen vår hadde snakket sant, at det foregikk utestenging og mobbing i barnehagen. At det var en stordel unger som beskyldte ungen vår for tiden, fordi mange ansatte i barnehagen gjor akkurat det (dårlige forbilder, spør dere meg). For å være helt ærlig, så er jeg takknemmelig for de finnes ufaglærte assistenter i barnehagen, som ikke er "full av themselves" som enkelte ped. ledere som føler at bare fordi de har gått 3 år på universitet/høyskolen, så vet de alt. Takk til de flotte (ufaglærte) assistenter som gjør en fantastisk jobb!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det at du har hatt en dårlig erfaring med ped.lederen i din sønns barnehage, har lite med denne diskusjonen å gjøre. I alle yrker er det noen som skiller seg ut på en negativ måte. Det kan være politi, leger, lærere osv. Synd, men sånn er det...
      Du skriver at pedagogisk leder var bekymret for din sønn og gjerne ville henvise til PPT. For meg betyr dette at personalet har sett ditt barn og ønsker å gjøre hverdagen til gutten din lettere, noe du burde være takknemmelig for. Du gikk med på dette etter mye "mas" fra pedagogisk leder. Så viser det seg at PPT faktisk fatter et vedtak og tildeler ditt barn en ekstra ressurs i barnehagen. (Det skal faktisk ganske mye til før PPT utdeler ekstra ressurser.) Pedagogisk leder hadde rett hele tiden, da eller? Bare mor som hadde litt vanskligheter med å innse at hennes barn var annerledes. Og det forstår jeg godt. Det må jo være veldig sårt, og en god pedagogisk leder skal ivareta både barn og foreldre i en slik situasjon.
      Du har helt rett i at det finnes mange gode assistenter rundt omkring i barnehagene, jeg har to som er helt fantastiske. Du sier jo selv at barnet ditt fikk en mye bedre hverdag etter at det ble tildelt en ekstra ressurs, og det er jo det denne diskusjonen handler om. Vi trenger større bemanning i barnehagene for å gi barna det pedagogiske tilbudet de faktisk har krav på.

      Slett
    2. Jeg tror at jeg kanskje forklarte situasjonen litt feil. Den ekstra ressursen var en ledig ressurs i barnehagen (så uten ekstra bevilgning av penger) og etter bare 3 uker kom PPT med tilbakemelding om at situasjonen hadde tydelig vært helt feil vurdert. Det som hjalp oss var at den "ekstra ressursen" sørget for at resten av de voksne i gruppen ble oppmerksom på at de faktisk beskyldte 2-3 unger for noe hele tiden, mens resten slapp under. Ikke fordi de var snillere, men fordi de var flinkere til å skylde på andre. Så hele opplegget var faktisk avsluttet etter veldig kort tid, fordi det eneste som måtte til var faktisk en bevistgjøring blant de voksne. Jeg er absolutt enig i at en barnehagen trenger gode ressurser - men jeg tror ikke at flere ped. ledere eller ansatte med pedagogisk utdanning nødvendigvis skaper en bedre barnehage hverdag for ungene. Ofte er det (ufaglærte) assistenter som ungene faktisk liker best å være sammen med.

      Slett
    3. Jeg er ufaglært og har jobbet fire år i tre forskjellige barnehager. Jeg får ofte høre fra foreldrene at jeg er barnas favoritt. Jeg tar meg tid til alle. Jeg har sett barn som aldri snakker med de voksne og ped.ledere som bare avfeier dem som beskjedne eller at de ikke har interesse for oss voksne uten å gidde å gjøre noe med det. Men jeg har satt meg ned med dem og de har åpnet seg og snakket som en foss. Jeg tror ikke ufaglært/faglært har så mye å si, det har mer med personlighet å gjøre, noen passer bare ikke til å passe barn, pedagogisk utdanning eller ei... Og det er så dårlig betalt å være barnehageassistent at det dessverre ikke lokker de beste, så det dukker dessverre opp mye kreti og pleti i barnehagene...

      Slett
    4. Ann Kristin

      takk for innlegget ditt. har jobbet i barnehage som ufaglært,i mange år dere gjør en fantastisk jobb, er så enig med deg,lykke til vider,

      Slett
    5. jeg tror at for min del gjelder det å omsorg,for det er det ungene trenger mest,er enig i det du sier her,mine barn har plutselig byttet personale,og min 3 åeing som ligger imellom stor å liten,har forandret seg mye,og får beskjed om at han ikke vil snakke,men så fort de fra gammle personale er rundt er han sååå glad,så lurer egn på om det bare er de som ikke gir han oppmerksomheten har fortjerer å trenger,veldig vondt for meg,for han er en så aktiv å blid gutt.

      Slett
    6. Til siste anonym her: Det finnes en norm som sier maks 4 barn per voksen på småbarn, og i tillegg er normen mellom 10-15 barn per småbarnsavdeling. Dette gir en helt annen voksentetthet enn på storbarnsavdeling, der det ofte er 18-20 barn på tre voksne. Så det kan godt være at ditt barn ble bedre sett på småbarnsavdeling. Der er en helt annen ro, og voksne på gulvet sammen med dem, som du ikke finner på storbarnsavdeling, fordi de voksne er få, og må være "overalt" hele tiden. Og det er dette flere voksne i barnehagen kan motvirke. Da kan man sette seg ned med noen og tegne, ta med seg de urolige ut en tur, bygge avanserte legofigurer, eller andre ting som de voksne kan gjøre sammen med barna, i steden for å drive overvåkning og simpelt barnepass.

      Slett
  18. Det gjør noe med yrkesstoltheten min å se at de fleste innleggene her inneholder alvorlige skrivefeil. Har dere virkelig bestått norskeksamen på høyskolen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Alle som er utdannet førskolelærere har nødvendigvis bestått norskeksamen. Skrivefeil i kommentarfeltet plager ikke meg. Det er langt viktigere at noen tørr å si ifra om tilstanden i norske barnehager.

      Slett
    2. Kan vel si ifra om tilstanden i norske barnehager uten skrivefeil?

      Slett
    3. Dette er en avsporing av diskusjonen. Stå på alle som kan, med eller uten skrivefeil!

      Slett
    4. Hva har rettskrivning og gode norsk-kunnskaper med kompetanse i barnehagen og gjøre uansett? Alt man bør kunne er alfabetet, helst lese (i det minste lære seg noen historier og sanger fra en lydbok for barn) og hvordan man skriver ''bjørn''.

      Hvis jeg hadde vært leder i en barnehage hadde jeg ikke hatt noen problemer med å ansette en med dysleksi som er fantastisk med barna sålenge vi allerede har en ped.veil. som tar seg av biten med alfabetet osv. Det er bedre å ansette en som virkelig har lyst til å jobbe med barn og vil bli bedre fremfor en som bare vil ha en jobb.. Prioriteringer er en fin bil.

      Slett
  19. Halleluja for dette innlegget! Jeg har vært ansatt i en barnehage i et halvt år, og vi er også en liten avdeling med ca 15 barn. Det er så altfor ofte at barna må aktivisere seg selv, og ta et mye større ansvar innover seg enn de burde i den lave alderen, rett og slett pga mangel på personale. Vi er i utgangspunktet 3 ansatte, men det er jevnt med sykdom blandt 2 av oss da vi er nye og ikke har blitt "innkjørt", og bestandig noe administrativt som kommer før barna (ikke mine prioriteringer). Det ender veldig ofte med at barna ikke får den oppfølgingen de trenger.

    SvarSlett
  20. Som det blir nevt over her, administrative ting blir ofte prioritert før barna. I barnehagen jeg jobber står det til og med på veggen "Gjør det viktigste først"! Og hva er det viktigste i en barnehage? Jo, barna. Likevel er det til tider slik at de pedagogiske lederne prioriterer sin plantid selv om det er kaos inne på avdelingen. Så takk og lov for assistenter, både faglærte og ufaglærte. De er i hvertfall på jobb for å ta vare på barna!

    SvarSlett
  21. Slik situasjonen er i norske barnehager i dag, er det ikke rart at de ansatte beskylder hverandre for å gjøre en dårlig jobb. Min erfaring er at barnehager som har ett blandet forhold av nyutdannete og mer erfarne ped. Ledere, samt ufaglærte assistenter, er de som har best forutsetninger for ett godt miljø, det være seg for barna og når det kommer til arbeidsmiljøet til ansatte. Realiteten i dag er slik at de fleste barnehage- ansatte ikke får mulighet til å leve opp til sitt fulle potensiale. Ped. lederene bruker tid på å sette opp skjema til pedagogisk opplegg som ingen får tid til å gjennomføre og assistene sitter igjen i frustrasjon med en alt for stor ungeflokk og ingen til å hjelpe seg. Jeg jobbet i en privat barnehage, ikke en kommunal, og har vanskelig for å forestille meg at en barnehage kan være mer dysfunksjonell. Jeg har selv ett lite barn og har valg å være hjemmet med barnet frem til det er to år, mens jeg selv studerer på universitet, rett og slett fordi jeg vet at det i barnehagene nå til dags ikke er kapasitet til å ta seg av små barn som ikke kan gå, snakke eller være uten bleie. Og da mener jeg ikke "pedagogisk opplegg", jeg mener helt selvsagte ting som at barna har rett til å bli sett, hørt, få rene bleier, noen til å trøste hvis de er usikker eller lei og til å få slippe å være i ett miljø der hver voksen som kommer inn døren er totalt overarbeidet og går rundt med konstant dårlig samvittighet fordi de ikke strekker til. Det politikere kaller ”full barnehage dekning” kaller jeg rovdrift av ressurser. I alle andre sektorer vil jeg tro at de først utvider lokaler og oppgraderer bemanningen og deretter tar i mot en ny/ tyngre/ større/ mer utfordrende arbeidsmengde.

    SvarSlett
  22. Her kommer sannheten frem. Min erfaring er dessverre også at den er så rå som du beskriver. Men nok et dessverre er det at ikke er slik at barnehagesektoren er den eneste hvor det drives rovdrift både på brukerne og personalet. Dette gjenspeiler seg i hele omsorgsektoren og i grunnskolesektoren i et av verdens rikeste land, Norge.

    SvarSlett
  23. Veldig bra blog. Jeg ble utdannet i 1991 og har jobber i barnehage siden, de siste 8 årene i privat barnehage i England. Tenkte jeg ville skrive litt om hvordan det kan være andre steder. Det er 8 barn per voksen og generelt er det 2 voksne per avdeling. Min avdeling har nå 5 voksne (2 fulltid) etter at vi slo sammen 2 avdelinger og vi har 40 barn. Vi har et Nasjonalt pensum (Early Years Foundation Stage/EYFS) og jobber utifra dette via 7 fagområder, (som for eksempel ‘Problemsolving, Reasoning and Numeracy’/Matematikk) Vi har ikke årsplan, barnehagen har ikke et styre og foreldrene er ikke involvert i planleggingen, utover individuelle hensyn til enkelte barn som ‘henger etter’ i utviklingen og for eksempel ikke kan skrive navnet sitt perfekt selv om de er 3 år. Vi er ‘keyworkers’ for enkelte barn, nylig hadde jeg 13 keyworker barn. De har alle en rapport som hver uke (ideelt sett) oppdateres fullstendig - som starter fra de begynner i barnehagen. Min barnehage har 7 avdelinger og hver avdeling har en egen aldersbasert seksjon i disse rapportene der målene barnet forventes å nå er beskrevet. Vi skriver observasjoner her når vi ser barnet mestre noe nytt, innen de 7 fagområdene. Avdelingsmøter/Ped. Leder møter finnes ikke. All planlegging skjer på avdelingen innimellom alt det andre som skjer og 2 daglige varme måltider (og 2 ‘snacks’). ‘Development folders’ må for det meste fylles ut på avdelingen. Det er et berg av skjemaer som skal fylles ut hver dag for det meste. Vi fikk nylig et oppdatert Nasjonalt pensum som ingen forstod. Det var ikke tid til å forklare dette, utover 1 avdeling som ble briefet. Vi bruker det nye pensumet til vi skal bli opplært i hvordan vi skal bruke det, snart. Styrer er enten stort sett brukt som vikar på en avdeling ved sykdom, eller vikar for kokken på kjøkkenet, eller skrivearbeid. Vi har ½ - 1 time personalmøte stort sett hver måned. Alle avdelinger jobber forskjellig og det er lite konsekvent pedagogikk. Alder/erfaring sees ikke på som en fordel, ekstra utdanning/kursing/skolering gir ikke poeng eller ekstra lønn. Barn med spesielle behov i min barnehage har lite hjelp, barn med flere språk har ingen. Nylig begynte en Polsk gutt som ikke kunne et ord Engelsk på min avdeling, og han hadde det vanskelig og var engstelig. Det var ingen tilbud utover basis personalet. Siden vi hjelper til over hele huset og veldig sjelden har vikarer, er det ikke mye tid igjen til slutt til å bare sitte ned og ha en ulykkelig 3 åring på fanget når han ikke forstår. Det er ikke enkelt i noe land ser de ut til. Føler med dere hjemme med alt dere sliter med, men jeg savner likevel Norsk barnehage og barna der er likevel, tross alt, heldige som har et personale som bryr seg og som er lysår foran barnehager i andre land. Vær stolt av alt dere kan og får til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har rett i at vi her i Norge har mye flott i barnehagene våre. Jeg har selv fått vært på besøk i barnehager i andre land og sett hvordan de har hat det der. Jeg kan bekrefte det du sier her at vi tross alt er heldige og ja, stolte har vi også lov til å være over det vi faktisk får til! Men dette betyr heller ikke at vi skal være fornøyde med en synkende kvalitet i barnehagen. For om vi tar den forskning som finnes i dag på alvor innen for fagfelt som omhandler barnehagen, så vet vi at det barnet blir tilbudt av trygghet og gode relasjoner i tidlige barneår har stor betydning videre i livet. Jeg ønsker ikke å ha det slik du beskriver her i barnehagen i Norge. Blir det slik finner jeg meg ett annet yrke. Barn trenger de rammer nok gode voksne på jobb kan gi! Jeg tror mange barn vil "falle av lasset" om det stadig skal bli flere barn per voksen i barnehagen. Hva slags voksne vil disse barna selv bli da? Hvordan går det egentlig med barna i de landene hvor kvaliteten i barnehagen ikke er så hør og mer slik som du beskriver her?

      Norge er ett rikt land. Det betyr ikke at man bare kan pøse på med ressurser her og der. Men vil man ikke sikre fremtiden for landet, da også økonomisk om man investerer nok til å skape gode rammer for de små?

      Man må bygge grunnmuren før resten av huset...

      Slett
    2. Nei, jeg er helt enig i at en ikke skal fire på kvaliteten i barnehagen. Selv om jeg har jobbet lenge i barnehage, brenner jeg fremdeles for barnehager generelt og for barnas sak. Jeg har vært aktiv i Utdanningsforbundet (og tidligere Norsk Lærerlag) i alle årene jeg har arbeidet i Norge, nettopp for å kjempe for min arbeidsplass og fordi jeg er stolt av yrket mitt. Som sagt har jeg jobbet ute i 8 år så jeg er ikke oppdatert på hvordan det er hjemme nå. Men selv om det er tøft og rammevilkårene bare forverres, er jeg ikke klar til å slutte i en jobb jeg er glad i. Kanskje jeg er naiv, men jeg begriper ikke at det ikke ropes et varsko. Det finnes nok dyptgripende forskning til at en vet hvor viktig de første årene i et barns liv er. Da undrer jeg meg over hvorfor barnehager nedprioriteres og det skjæres ned overalt. I stedet for å se på barnehager som en ressurs og et godt grunnlag for godt fungerende trygge barn med selvtillit som går videre opp i utdanningssystemet. I England har vi et Nasjonalt organ som heter OFSTED, som reiser rundt og inspiserer alle barnehager og skoler i landet, med ujevne mellomrom. De dukker opp uanmeldt og da er det full gjennomgang av papirer/rapporter, etc, intervju av foreldre og masse samtaler med barna, etc. Til slutt får barnehagen en karakter. Og er det ekstra ille får en en karakter som tilsier at barnehagen må legges ned. Eller vi kan få ‘Outstanding’, som er den beste karakteren. Rapportene er offentlige, og alt OFSTED inspektøren finner ligger på nettet slik at alle som søker kan lese resultatene. Inspektørene sier hva hver barnehage må jobbe med/må forbedre, og rapporten ligger på OFSTEDs nettsted til neste OFSTED inspeksjon. En kan mene hva en vil om dette men av og til tenker jeg at det hadde vært litt godt hvis de som styrer oss også ble inspisert på samme vis. Offentlig. Jeg tror nok barn faller av lasset her. For en utenforstående virker det som om uniformen barna må ha på seg på skolene er viktigere og blir prioritert høyere enn at en faktisk mestrer de mest basale ting. Jeg husker vagt forskningsrapporter i nyhetene om antall barn ganske høyt oppe i utdanningssystemet som ikke en gang kan lese, Som ikke har blitt oppdaget eller prioritert. Det er viktigst hvordan det ser ut, utenpå. Viktigere med videoovervåkning på avdelingene og at personalet i barnehagene har rene uniformer enn å se på hvordan det egentlig står til med arbeidsmiljøet i en barnehage der en oppfordres til teamwork, uten at det blir satt av tid til det eller jobbet for det. Uten planleggingsdager/møter (Det kan selvsagt bli for mange møter men ingenting blir bedre av at en ikke har møter i det hele tatt) skal pedagogikken og det kollegiale liksom magisk bare skje av seg selv. Nå må jeg nevne at jeg snakker kun om min barnehage, det er muligens bedre andre steder. Barna derimot, er like flotte i alle land. Og det å få en god klem av et barn på avdelingen, som sier hun er glad jeg er på hennes avdeling for vi har det så fint sammen, virker fortsatt motiverende nok til at jeg blir her litt lengre. Litt til. Naivt eller ikke..

      Slett
  24. Takk for fantastisk innlegg!!! Jeg har ingen vansker med å kjenne meg igjen. Det er mer enn økt lønn som må til for at hverdagslivet i barnehagen skal bli et godt sted å være for både barn og voksne.. Utrolig at vi fortsatt jobber der.

    SvarSlett
  25. Bra skrevet! Var og besøkte en barnehage i Russland..ble MEGET positivt overrasket! Barna har egne musikktimer, formingstimer,lesing mm. og alle var utrolig veloppdragne;)) pluss at alle barna har en seng hver fullt av myke puter og sov en og en halv time midt på dagen, de store også. Det beste var at de hadde egen kokk og får servert varm næringsrik mat TRE GANGER OM DAGEN!! noe annet enn de tørre brødskivene Norge har å by på.Sukk. Nordmenn har nisselua godt trekt ned

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, enig.Jeg er skuffet over det rike landet Norge.

      Slett
  26. Utrolig treffende karakteristikk av barnehagehverdagen. Dette skulle ikke vært lovlig drift - men det er det. Beklager det alle "kollegaer" - på det sterkeste.

    Så treffende beskrivelse (også) av personal som "smiler" ... og strekker seg lengre enn langt - med konsekvens (etter hvert) - at man "reparerer" hver helg = ligger langflate for å ta seg inn, med dårlig samvittighet for ikke å orke arbeide helgen med .. Overtidsbetaling finnes ikke - du skal hversågod klare deg med ukens 4 timers planleggingstid.

    Da jeg tok utdannelsen het det at førskolelærere holdt ut i 10 år! Hvilke tiltak ble satt igang? Jeg tror tiltakene sikkert var intressante i seg selv, kursing ol. Lønn bedret seg noe etterhvert, og mange slappet av. Urimelige arbeidsvilkår ble på det viset KAMUFLERT: Jeg uthever dette da jeg absolutt tror at dette var en måte å holde oss for narr = mangel på respekt.

    Jeg tror å vite at førskolelærere må være den mest vanskjøtte gruppen av Norges yrkesutøvere:
    - virksomhetsleder har nok med sin egen kariere.
    - Kristin Halvorsen er politiker!!!
    - Barna:
    - Vi er pedagoger, elsker når vi får anledning til å være det - lytte, være i dialog, skape
    opplevelser sammen med barna.

    Du bør være pragmatiker skal du ta fatt på dette yrket. Ikke velg det dersom du har et ønske om å gi av deg selv - hverdagen treffer deg da hardere enn hardt,

    Takk for genuin ærlig "kronik". Hilsen førskolelærer med 26 års erfaring - sluttet nå ;)
    Alle som kommenterer; Det ligger nok i tiden at sannheten må på bordet - takk for att dere er så ærlige. Vær ikke redde for å gi kritik. Humla har sust så alt for lenge - støtte hverandre nå. Ikke late som alt er ok - det blir enda en sovepute for politikerne og barnehagens karierefokuserte virksomhetsledere - som lydig retter seg etter instrukser ovenfra - vent ikke hjelp fra dem.

    Og om jeg får lov; Kristin Halvorsen - gå hjem å vogg - det samme kan undervisningsforbundet gjøre; Dere tok aldri jobben vi ba dere om - Skam på dere!!!


    SvarSlett
  27. Flott og nyanserende innlegg! Er selv pedagog i barnehage, og vi må begynne å bli mer nei mennesker. Vi kan ikke lenger tolerere de lite gjennomtenkte krav som blir tredd nedover oss. Det er vi som jobber her som vet hvordan hverdagen er. Ja vi har en fantastisk jobb, men fy fader så tung. Bruker mye tid på organisering, jeg vil være mest mulig med barna når jeg er på jobb!

    SvarSlett
  28. Kjempebra innlegg! Så flott at du tar dette opp. Tror dette er noe som mange barnehageansatte og foreldre kan kjenne seg igjen i.Det er struping av de ansatte og uforsvarlig ovenfor barna. Jeg tok opp min bekymring angående tilsvarende forhold i den barnehagen poden gikk på helsestasjonen og fikk til svar at jeg skulle være glad at jeg hadde fått barnehageplass.

    SvarSlett
  29. Jeg har fått i beskjed av fagleder å droppe mine fritidsaktiviter for å kunne yte mer jobb når jeg har tatt opp min arbeidssituasjon og at barnehagedriften ikke er forsvarlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gjorde det frivillig. Overtid nesten hver dag gjorde det lett. Det ble slik når assistenter ikke kunne klare "brasene" alene; helt forståelig - jeg valgte både frivillig og ufrivillig, ikke å ta noe planlegging i arbeidstiden. Dermed ble det mye ekstra arbeid på fritiden. "Du kan ikke pålegge deg selv overtid" var omkvedet fra ledelsen! Men da er det samtidig et alvorlig systemfeil ikke å se til at pedagogene har minste mål av tilrettelagte arbeidsvilkår for eks. administrative oppgaver (som angår avdelingen) i form av arbeidsplass og ro til å tenke, reflektere, planlegge, forberede. Å lesse arb.oppg. på avd.personalet for å avlaste "styrere" er et skritt i katastrofal retning. Opprett heller kontorassistentstilling.

      Det var ikke "å la barna gå for lut og kaldt vann" , som fikk meg i sin tid til å bli pedagog. Men man kan trene på det ;) - Stadige krav om dokumentasjoner, delegering av arb.oppgaver; mål "la det se fint ut utad" med "struping" (likte det uttrykket) av ped. personale når der ikke blir avsatt skikkelig tid til det.

      Administrativt arbeid tar tid - jeg har mange ganger tenkt at der burde vært avsatt en hel arbeidsdag i uken til dette, nettop for ped.ledere - inkl. arb.plass, ro m.m. som nevnt.

      Jeg undres; Hvorfor har ingenting blitt gjort - hvorfor har vi slike arbeidsvilkår - hvorfor må vi slites ut - hvem bestemmer at slik skal det være - politikere? Forbund som skiter i oss. HVORFOR?

      Anbefaling: Til tross for motivasjon og inderlig stor glede over å jobbe sammen med barn; VELG ikke førskolelæreryrke - du har flere valg enn du tror til å stake ut veien din ....... fordi; i barnehagesektoren rår "bruk og kast"-mentaliteten. Beklager, men slik er det. Salderingsposter, eks. barnehager er såå gode å ha å ty til, lite opposisjon å hente der .... lydighet, unfallenhet ... gode egenskaper? Jomen sa jeg smør :) Og til deg som jeg svarte her; Vær stolt over at du reagerer - men hva så:

      *kom igjen - jo det er fantastisk å jobbe med barn - utrolig mye glede/utfordringer på veien. Men vi vil ikke "strupes".

      * her burde komme mange, mange flere kommentarer - også av det negative slaget - NÅ har du sjansen.... og stå sammen. Har du litt overskudd, så skriv også opprørte kroniker - vil det hjelpe - nei, men du får lesset litt av deg. Ligger kanskje helse i det også - frigjørende ;)

      Slett
  30. Glad jeg var barnehagebarn for snart hundre år siden, var ikke så mye papirer og pedagoger den gangen.

    SvarSlett
  31. Som mamma til ei som akkurat har begynt i barnehage, skremmer dette meg, men var alt klar over det i mitt stille sinn..da jeg vet at det er manko på folk i alle mulige "avdelinger"innen helse og omsorg..
    Måtte det bli en endring..!!

    SvarSlett
  32. Fantastisk bra skrevet!
    Skal barnehagen være et godt pedagogisk tilbud må politikerne komme på banen og forstå at slik kan det ikke fortsette med den ene nedskjæringen etter den andre!
    Og dette gjelder ikke bare kommune barenhager, de private har det tøft de og!

    Jeg skulle ønske flere foreldre forsto dette, og begynte å stille krav til politikerne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Politikere har blitt oppfordret til å handle i 50 (femti år) - det de gjør er å gå på besøk (i beste fall) til b.h. - beskue fasilitetene, får seg et kakestk. for så å konkludere med at alt er jo bra. 50 år!!! I denne tiden har personal blitt spilt ut/sjakk matt. Og lydig resignert.

      Saker som "likestilling" er fokus iflg. politikeren/han som har sett lyset - ref. hans navn som begynner med "lys-" det gjelder nå å få mor tilbake til jobben etter ca. 4 mndr. slik at far kan knytte bånd med spebarnet sitt (viktig det og). Slike ting er mye mer intressant å jobbe med - det er fremskritt det. Innovasjons-tenkning - noe å bli husket for.

      Ja, hvordan - hvilke stategier kan vi bruke i.f.t. den elendige situasjonen vi er vitne til?; Omsorg bare på papiret - på alle nivåer!

      P.s. Det er langt ifra bedre i private barnehager. Samme "suppa" - og hvor er mat-tilsynet? .... som en begynnelse på et engasjement. Koster kanskje extra stillinger ..... ?

      Slett
  33. Et helt konkret krav: En voksen pr 4 barn. (Istedet for en voksen pr 6 barn.) En arbeidsdag for planlegging av pedagogisk opplegg. (De 4 timene i uka jeg har til rådighet nå, blir borte. Har ikke samvittighet til å gå fra assistentene. Jobber heller da gratis på kvelden.)) Da vil barna få gode hverdager med nok og litt mer tilstedeværende voksne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg. En voksen på max 4 barn på 3-6 årsavdeling. Oppropet det lenkes til her sier 6 barn pr. voksen. Og hva menes med et "minimums-krav" til kunskaper om barn som står for deres behov og rett til utvikling? Og hva med pedagogers rammevilkår?

      Nei, dette er for tamt - jeg skriver ikke på. Humla suser - ingen tør kjempe for barnas rettigheter. Vi må jo passe på ikke å tråkke noen på tærne, ell. provosere. 40-50 år kravling fortsetter i samme spor - ærlig talt .... gammelt prek i riktignok pen innpakning - leser jeg.

      Slett
  34. Godt innlegg! Som pedagogisk leder i en fantastisk barnehage med godt arbeidsmiljø og liten barnegruppe lever jeg "drømmen" i en kort tid til. Så skal vi legges ned og 3 barnehager skal bli 1. Flere barn, færre vikarer, færre lederstillinger... Blir jo bra det! ? Jeg har bestemt meg for å holde standar, og om det må til, så sier jeg opp. Vi må beholde samvittighet og glød! Dør gløden i en hverdag på løpebåndet har vi tapt. Og da må vi si i fra! Det er mennesker vi jobber med, og vi må sørge for at tilbudet er som det skal. Si i fra!

    SvarSlett
  35. Hei! Jobber selv som ped.leder i en privat bhg og kan skrive under på at det ikke er noe bedre i det private. Vi har over 6 barn per voksen og den siste mnd har det knapt vært full bemanning en eneste dag! Det skal spares på vikarbruk, noe som igjen gjør at personalet som er på jobb har en nesten umenneskelig oppgave. De skal sørge for at alle barna blir sett og hørt, at de får omsorg, støtte og et godt pedagogisk opplegg. Mine kollegaer jobber til de stuper og gir 110 % av seg selv. Barna kommer først. Dette sliter på personalet, som igjen fører til flere sykemeldinger. Etter jobb går jeg hjem og sover.. Vi blir pålagt nye adm. oppg hele tiden og hver bidige dag er det nye møter og papiroppg. En får alltid dårlig samvittighet av å forlate de andre for å gå på møter. I tillegg skal en servere barna sunn og næringsrik mat hver dag. Denne er det personalet skal lage. Det er klart at barna kan bidra på kjøkkenet, men alle HMS-oppg og rengjøring + oppvask i etterkant av alle måltider kan ta mange timer. Dette er timer hvor personalet kunne ha vært med barna istedenfor. Det er alltid for få voksne på utelekeplassen. Hittil har det gått bra, men det er uforsvarlig og jeg tør ikke tenke på alt som kan se. Det er umulig å se alle og sørge for at alle er trygge ute, samtidig som en kanskje må bytte bleier eller vaske hele kjøkkenet. Jeg elsker jobben min, men den sliter meg ut. Det er på tide at politikere får opp øynene. Barnehager i Norge drives uforsvarlig! Vi trenger flere voksne per barn. Først da kan kvaliteten heves!

    SvarSlett
  36. "Det er lett å tro at barnehagene i Norge er de beste i verden når det stadig påstås fra høyeste hold.... Men etter flere år med nedskjæringer, har bildet dessverre endret seg."

    Hvordan kan du hevde dette når du overhodet ikke har drøftet hvordan det står til i andre land?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ka meine du - ska me nå skjemmas for at andre har det evnt. verre? Ska me komma fram til et slags konsensus - basert på alt fra det mest mistrøstige til me her i Norge vil kalle kvalitet.

      Klart vi har mye å lære av andre; Montesorri-barnehager er et eks. på det. Så er da også denne type barnehage etablert her i landet - det skulle nok vært flere av det slaget - men det ville krevd mye mer ressurser fra det offentlige.

      Eller mener du at vi må slutte å være så kravstore. På vegne av barna vil jeg bare få tilbakemelde (til deg) et stort NEI.

      Slett
  37. Det nytter ikke med full barnehagedekning når det skal dekkes uansett kvalitet! Man klarer ikke utdanne folk i samme fart som man stolt sier at NÅ er det full barnehagedekning.
    Da Kristin Halvorsen kom med dette valgflesket i sin tid, visste både jeg og flere med meg, at kvaliteten MÅTTE bli lidende.
    Dette gjelder i skoler og SFO/AKS også.
    Det må ikke bli slik at det skal være full dekning for enhver pris. Lønnen er også så lav at mange slutter.
    All ære til disse voksne omsorgspersonene som gjør så godt de kan med stadig nedskjæringer.
    Jeg ønsker at fru Halvorsen kunne ta seg jobb i en barnehage som er underbemannet i èn uke hvor hun måtte gå full vakt.
    Deretter bli fortalt lønnen!

    SvarSlett
    Svar
    1. En uke er alt for lite ;) - Hun kommer bare til å "fnise" seg gjennom den. Og kose seg - "Ola" som vanligvis pleier å denge til alle kontinuerlig- (han har bare 2 timer ukentlig ekstra omsorgsperson rundt seg - kommunen har ikke råd til mer) - han blir så perplex over all fnisingen at han holder seg i ro - ell. kanskje er han sjuk med feber hjemme.

      Av politikere krever jeg ærlighet. Hvor er den ærlige, empatiske, hardt arbeidene politikeren som vil innbyggerne vel .. og tar vare på alle som trenger omsorg - av kvalitet ... Er det toget innstilt - er det bare lyntoget igjen ...med karrierefokuserte passasjerer.... som suser forbi nedlagte stasjoner, - mot det personlige målet.



      Slett
  38. I barnehagen skal borna først og fremst kose seg og har det artig. I Noreg skal alt ha eit pedagogisk opplegg - barnehagen er eit frivillig tilbod, og om de likar det eller ikkje, så er jobben i barnehagen ein barnevaktsjobb. Foreldre sender borna sine dit for å ha nokre å passe dei (borna) medan dei (foreldre) er på jobb.

    SvarSlett
  39. Jeg er bare en mamma med barnehagebarn som har et spørsmål til dere som jobber i barnehage: tenker dere ofte at barna hadde hatt det bedre hjemme? eller at de hadde hatt halv plass, så de iallefall halve tiden var et sted hvor de ble ordentlig sett og ikke en del av en flokk der de voksne pustet lettet ut hver endt arbeidsdag for at ingenting ordentlig gale hadde skjedd?! Jeg spør om dette fordi jeg i utgangspunktet er skeptisk til at de aller minste går i barnehage så store deler av døgnet og uka. IKKE fordi dere ikke er flinke i jobben deres, men fordi jeg tror mange 10mnd gamle babyer ikke er klare for det, iallefall når det er så lav bemanning som dere sier det er.
    Noe av grunnen til det store presset på barnehagene er jo også det at nå går "alle" barn i barnehagen, og staten greier ikke å følge opp med bygging av nye, vedlikehold av gamle, og utdanning av nok førskolelærere. Burde vi ikke stille oss spørsmålet, om hva vi egentlig holder på med når svisj, over 5-10 år forandrer det seg så fort at "alle" går i barnehagen fra de iallefall er 1 år? Tror dere førskolelærere at det er en positiv utvikling? Det er ikke meningen å provosere dere? Jeg er bare nysgjerrig på hva dere tenker om dette. Jeg er ikke barnehagemotstander, men jeg er opptatt av våre barns beste, og lurer da på om det virkelig er bra for barn å gå så mange timer i barnehagen hver uke fra de er bittesmå, hvis realiteten i barnehagen er slik dere beskriver?! Må innrømme at jeg blir litt skremt!
    Jeg er selv sykepleier og vet hvordan det føles å bli skvist og tynt, man føler seg som en verdiløs brikke som "brukes", istedet for å settes pris på. Kjære alle dere som jobber i barnehage; STÅ PÅ! Og SI FRA! Det kan ikke fortsette sånn som det er nå. Jeg som mor er kjempeglad for at det er kommet en debatt om dette nå! For det har virkelig utviklet seg til å bli full barnehagedekning for enhver pris, og det kan vi ikke leve med, hverken dere som jobber der og gjør en heroisk innsats, vi som foreldre, eller barna!
    Igjen, det er IKKE meningen å provosere eller hentyde at dere gjør en dårlig jobb, og at jeg derfor er skeptisk til så utstrakt bruk av barnehage fra de er veldig små, jeg er bare bekymret og nysgjerrig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jeg som skriver her etter deg bl.a. om ny leder av undervisningsforbundet.

      Jeg vil bare kort bekrefte deg positivt på dine refleksjoner/skriver kanskje mer senere ... men obs. vær ikke engstelig for at vi går i "noen skyttergrav". Spørsmålene du stiller drøftes jevnlig "uformelt" blant fotfolket i barnehagene og enigheten med dine uttalelser er stor. Med vennlig hilsen.

      ....Mye er relativt - avhengig av ressurser også av menneskelig art. Kvalitet er ikke bare mindre barnegrupper (eks.). Men det som ytres her (også av meg) er en vesentlig side ved driften - og det må tas tak i NÅ.

      Slett
    2. Jeg mener (de fleste) barna har altfor mye tid i barnehagen. Særlig de under 3 år.. Tenk dere hvordan det er å være én av 14 (hos oss) på 4 voksne. Barna vokser opp med å måtte kjempe om oppmerksomheten til de voksne, og det er ofte de som roper høyest som bli hørt/sett. Hos oss er det heldigvis mange barn som har korte dager og fri en gang i blant. Når foreldre spør meg om hva jeg syns, så sier jeg "fagpersonen i meg skal mene at bhg er superbra for alle, men privatpersonen i meg ville hatt barna hjemme i min. 2 år."

      Slett
    3. Du skal få et ærlig svar.
      Jeg har jobbet som førskolelærer i 25 år og vet hva jeg snakker om. Etter min mening har små barn det mye bedre hvis de kan være mer hjemme. Dette forutsetter jo at de kommer fra et normalt hjem, men det gjør jo heldigvis de fleste. Heildagsbarnehage er ikke barnas behov, men foreldrenes/samfunnets behov. Å si dette er som å banne i kirka, derfor tør jeg ikke stå fram med navn.Jeg vet at mange pedagoger mener det samme, men vi har fått munnkurv av våre overordnede.
      De siste års nedskjæringer har ført heilt galt avsted. Det er altfor få voksne i barnehagen.( det er feil å si at vi er 3 voksne på en avdeling m 18 barn over 3 år. Vi er 3 FULLE STILLINGER på en gruppe m 18/20 barn. Med en åpningstid på 10 timer, og en tredelt turnus for å dekke opp hele dagen, gir dette 4 timer og 20 min daglig med 3 voksne, OG I DEN TIDA SKAL PUSER AVVIKLES OG MØTER HOLDES. i REALITETEN ER VI FOR DET MESTE 2 ELLER 1 VOKSEN TILSTEDE med ungene) Ofte er dagene så stresende for personalet at vi akkurat såvidt klarer å dekke barnas fysiske behov.Stresset personale fører også til stressede barn.
      Ofte tenker jeg på hva det gjør med et barnesinn til en ettåring som tilbringer full tid i barnahagen.Hva blir konsekvensene på lang sikt? Hva er vi i ferd med å gjøre med en heil genersjon?
      Uansett hvor dyktig og engasjert personalet er, så har vi bare en håndfull tid og ikke har jeg fått flere armer heller etter 25 år. Etter min mening får barna alt for lite voksenkontakt slik det er nå.Men all honør til de som fortstt jobber i barnahagene! Det er utrolig dyktige folk, men ett sted går grensa for hva vi kan makte uansett hvor dyktige vi er.

      Slett
  40. Påtroppende leder av Undervisningsforbundet sier til VG angående mangel på ytrings-frihet i skole-/barnehage-etater:

    "Offentligheten trenger å få skikkelig innsikt i det som skjer i skolen og i barnehagene i forhold til målsettingene. Det må da også være interessant for dem som setter disse målene - nemlig politikerne - å få tilbakemelding om dette".

    Nå blir det lange drøftinger om denne ytringsfriheten - den fraværende sådanne. Hva sier dette om Ragnhild Lied? Hvilke kunskaper har hun om livet i barnehager (aktuelt her)?

    Jeg forventer en leder (R.Lied) som er offensiv og kaller en spade for en spade - og krever handling i.f.t. barn og personale øyeblikkelig. Kommer til å tenke på Arne Johannesen i politiet. Han er et eks. på en fagleder som ikke har skygget unna - min kompliment ... slike vaktbikkjer er det vi trenger for barnehagen - gneldrende og offensive :) som biter seg fast i buksebein og skjørt ;)

    Barnehageløftet er tilnærmeligvis innfritt. Ledere har unlatt å si ifra på veien om galskapen det er å plassere alle 1-åringer i barnehagen. Fagfolk har bøyd nakken og viket unna (noen hederlige untak - yes). Forøvrig; En gang på veien var betegnelsen på tilstanden knyttet til for mange barn på avdelingene - "sardiner i boks".

    Dere; Fortsett å skrive her - fortell om situasjoner (allerede innkommet mange reelle kommentarer - flott!) Du er ikke alene om å kjenne på vanskene/frustrasjonene. Disse meldingene er det første gang jeg ser ytret utad. Dessverre er det sant, at man ikke en gang innad kan gi feedback, da det blir en ekstra belastning på leder og hennes/hans jobb når slikt skjer. Men iblant ser jeg at det brister (f.eks. for nyutdannede, men også de med flere år bak seg) - da kommer tårene = godt våpen i.f.t. det å bli lyttet til? Utbrenthet blir også iblant resultatet (registrert) - av ikke å bli lyttet til, men være underlagt et regime med for mye belastning fysisk og psykisk.

    Må vi besvime for å bli hørt!!! ref. H&M

    Takk for meg - ble skikkelig ytringsmotivert - "gryta" kokte over fordi her syntes å være det man kaller for ytringsfrihet.

    Galskap. Fint om det balanserer for deg, men kanskje DU også vet at dette er helt urimelig på pålegge andre å holde ut med.

    p.s. Dele gjerne erfaringer, på facebook (er selv ikke der foreløpig), forfatte kronikker og maile til media - gjerne nå som det er så aktuelt i.f.a. ny leder av undervisningsforbundet.. De trenger ikke være så lange, men gjør deg hørt.

    Min observasjon er at:
    Tilbakemeldinger fra personal til leder, aldri kommer videre. Flinke jenter/gutter skal ordne opp selv = ledergruppen kommer knapt inn på misnøyeproblemer på ledermøter, det regnes bare som "rusk i øyet" og oversees med det resultat at politikerne og Undervisningsforbundet skånes for relevant informasjon. Avdelingspersonal resignerer.



    SvarSlett
    Svar
    1. Knallbra skrevet !!! hilsen engasjert pedagog som har sett galskapen utvikle seg etter 25 år i yrket.
      Barnehageetaten holder på å grave sin egen grav med de forholdene som råder i bhg for tiden.
      Stakkars unger, tenker jeg ofte.
      Og ettåringene i bhg - det er grelt å se på!
      Hva er det vi holder på å gjøre med en heil generasjon?
      Nå tok også jeg av eg munnkurven som våre overordnede har satt på oss.men jeg tør ikke stå fram med navn.

      Slett
  41. Hei alle engasjerte!
    Det er veldig bra at dette kommer fram. Barn, og voksne som jobber i barnehagen, skal ikke ha det sånn som det beskrives her! Men jeg ville bare si at det finnes da heldigvis fortsatt noen steder hvor det ikke er så hardt strammet til. Barnebarnet mitt er heldig og går i en barnehage med stabilt og engasjert personale med veldig lang erfaring, og han har stor glede av å gå der, og det er rart å se hvor mye selv toåringer forstår og innordner seg når de er en flokk med jevnaldrende. Lørdag kveld var jeg vakt på en fest på det lokale samfunnshuset med nesten 200 ugdommer til stede. Ikke en slåsskamp på en hel kveld, til tross for at mange var tydelig beruset. For femti år siden hadde neppe en slik fest skjedd uten noe slåssing eller knuffing. Kan det tenkes at norske barn har blitt ganske gode til å innordne seg og ta hensyn til hverandre, pga barnehagene? =) Hilsen bestemor.

    SvarSlett
  42. Jeg vil gjerne oppfordre dere som jobber i barnehage til å ikke være redde for å si fra! Mitt barn gikk i en barnehage der det foregikk mye som ikke skulle foregått. Det var mye vi foreldre ikke visste. Når det kom ny pedagogisk leder etter sommeren, sa hun fra til oss om tilstandene. Hun var veldig redd for å bryte taushetsplikten, men sa fra på en slik måte hun kunne, ut fra sine begrensninger og vi foreldre begynte endelig å prate sammen. (ingen fora for det i barnehagen siden samarbeidsutvalg ol. var fullstendig fraværende). Det hele endte med at barnehagen har fått pålegg fra kommunen om varig stenging. Det skal etter som jeg har skjønt veldig mye til... Etter at vi foreldre gikk ut i media, har tidligere pedagoger som har jobbet der gått ut og sagt at sånn var det når de jobbet der også. Noen kontaktet mattilsyn, utdanningsforbund ol, andre ikke. Det som gjør meg som mor både frustrert og sint, er at ingen av de som jobbet der hele fjoråret da mitt barn gikk der, sa i fra til oss foreldre! Det viser seg at problemene har vært der i iallefall 7 år. Hvorfor har ingen informert oss foreldre? Dere som er utdannet og vet hvordan ting skal være, bør være de første til å reagere og informere! Jeg vet at det kan være ubehagelig å si fra, med alt det måtte føre med seg. Men vi foreldre leverer tross alt barna våre der og stoler på at de har det bra. Jeg er evig takknemlig for at denne pedagogiske lederen som jobbet der bare en stund, sa fra til oss foreldre! Mitt barn ble tatt ut fra barnehagen på dagen, så graverende var det. Jeg har kjent på sinne over at ped leder i fjor ikke sa noe, og vi i god tro leverte barna våre i en barnehage med graverende forhold.

    Skriver ikke dette innlegget for å kjefte på dere som jobber i barnehage! Jeg vil bare oppfordre dere til å si fra, ikke godta. Om foreldre får vite hvordan tilstandene er enkelte steder, skaper det blest om saken deres, og det kan da gjøres noe med!

    Jeg har fått massevis av kommentarere på at jeg er så tøff siden jeg tok tak i saken som gjalt "min" barnehage. For meg var det en opplagt selvfølge! Mange foreldre tidligere har reagert, tatt ut sine barn, fått de inn i en annen barnehage, og vært fornøyd med det. Det skjønner jeg ikke. Det handlet denne gangen ikke bare om mitt barn, men om alle de barn som ville gått i denne barnehagen i årene fremover, om ikke vi hadde tatt ordenlig tak i det.

    Ta tak! Si fra til oss foreldre! Så kan vi sammen skape blest om kvaliteten i barnehagene! Vi må stå sammen! Men da må vi få vite hva som foregår, slik at vi kan reagere!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sterk lesing som minner oss på at førskolelærerens omsorg og lojalitet først og fremst skal være hos barna. Noe kronikkforfatteren her gjør. Det å si i fra kan få personlige konsekvenser, det kan oppstå ubehageligheter og vi kan miste joben, men det er vår forbannede plikt å si i fra om kritikkverdige forhold og at barnehageloven brytes!

      Slett
    2. Ja, du hadde/har rett til å føle deg sveket.
      Dette er imidlertid en situasjon som ikke er representativ for norske barnehager. Tipper det var en privat barnehage som hoppet over alle soleklare regler, og hvor myndighetene slurvet med kontrollen.

      Tenker at i slike situasjoner kunne personalet tatt kontakt med nettopp myndighetene - for hjelp.

      Jeg gjentar at dette ikke er representativt for norske barnehager generelt; og blir et eksempel på siden av det som drøftes her;

      Manglende refleksjon på hvor mange barn pr. voksen som er tilrådelig.
      Pedagogiske lederes arbeidsforhold.
      Politikernes kompentanse ...... m.m.

      p.s. Jeg opplever at førskolelæreres lojalitet er sterkt tilstede på vegne av barna. Eksemplene her med førskolelærere her som etter arbeidstid strever med å ta seg inn igjen etter dagens arbeidsøkt sier litt om det.

      Noe settes her kanskje på spissen, men er samtidig alvorlig relevant (gjelder pedagog-kommentarene); Min erfaring (lang) er alikevel at norske barnehager er bra - barna blir ivaretatt på optimal måte. Dere foreldre kan være trygge. Tro meg - jeg vet.

      Men det koster - til tider dyrt for nettopp pedagogiske ledere. Mennesker kan virkelig strekke seg og yte maksimalt - som i krisesituasjoner ;)

      Vi har et stress-hormon som heter kortisol. Det er det ikke klokt å utfordre i lengden .... derfor er det på tide å gjøre noe.

      POLITIKERE - engasjere dere.

      Kjære aktuelle foreldre som jeg svarer her - beklager din opplevelse med den barnehagen - den skulle aldri fått lov til å drive så lenge. Vi hadde for noen år siden et rush av uprofesjonell barnehagedrift - det finnes nok knapt lenger.

      Slett
  43. Er så heldig å ha barn i to barnehager (en privat og en kommunal) der vi ikke har de samme problemene som dere, hedigvis. Det er både daglig leder på barnehagene og kokke i begge to. De har sine utfordringer de også selvfølgelig, men vi er rimelig bra fornøyd.

    Er interresant å lese at man må spare også i barnehagene, slik som vi leser om ikke minst i fra helseforetak og sykehjem mm.. Jeg lurer litt på hvordan Oslo kommune prioriterer økonomien sin. Skole og barnehage, de kommende generasjoner burde etter mitt vett vært priorietet 1.

    SvarSlett
  44. Hei, og takk for dine spørsmål.
    Her må det nok mer forskning til for å kunne gi godt svar. Forskning på dette feltet ville så absolutt vært kjærkomment etter min mening.
    Det er noen år siden min datter gikk i barnehagen, men jeg husker veldig godt ennå at jeg bestrebet meg på å gi henne så korte dager som mulig til hun var 3-4 år. Dette primært for å ha så mye tid sammen med henne som mulig når hun var liten. Hun skulle jo i seng allerede i 18-19 tiden, og noen ganger rakk vi bare middag og så i seng. Ikke alle foreldre har mulighet til å kunne velge kort barnehagedag for sine barn, men jeg angrer i alle fall ikke på at jeg prioriterte tid sammen med min datter da jeg kunne.

    Vennlig hilsen

    SvarSlett
  45. Kutt etter kutt, etterfulgt av kun enda flere krav og tidstyver. Vi er ikke supermennesker og alt vi ikke rekker og alt vi skulle gjort tar vi innover oss og det sliter!! Vi må stå sammen isteden og legge den dårlige samvittighenten vår over til de som kan og bør gjøre noe med hverdagen til Norges barn.
    Dette er trist,tragisk, provoserende og ikke akseptabelt lenger...
    Barnehagene trenger bedre bemanning. Barnehagene skal være et trygt og godt sted med et godt pedagogisk tilbud. Kjenner meg så godt igjen i det som noen skriver her at vi legger så mye planer og bruker mye tid på det skriftelige, men hva får vi egentlig gjennomført?
    Mine eldre kollegaer snakker stadig om gamle dager, da de hadde færre barn og mye tid. Utrolig så mye de fikk gjort og så gode dager de hadde, både barn og voksne. Det var det jeg trodde da jeg begynte i barnehage for ca 10 år siden. Isteden blir bare hverdagene tøffere og tøffere for både små og store.


    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sånn er det- sånn som du beskriver.
      Jeg sitter nå her - utbrendt etter 25 år som pedleder i en jobb jeg elsket.
      Håper å komme meg på beina igjen, bokstavelig talt.
      Men hva med ungene?
      De kan jo ikke bli sykemeldte eigang?
      Jeg er skikkelig bekymret for de små!

      Slett
  46. Viktig artikkel , flott fremført , mange høyaktuelle temaer som taes opp . På Preik.no står det en artikkel som kverner rundt liknende temaer , under kristin brodwall breck

    SvarSlett
  47. Tips til pedagogiske ledere:

    Jeg vet at det ikke er kjærkomment med klager innad i barnehagen - noen kommer igjennom med sine ytringer, andre ikke. Derfor:

    Skriv/maile til Undervisningsforbundet direkte, leder idag er Ragnhild Lied?! Legg fram både klager, men også forslag til bedringer - DU vet hvor skoen trykker. Send også veldig gjerne kopi til politikere lokalt og sentralt.

    Nå før neste stortingsvalg kan det være intressant å få politikere i tale vedr. deres personlige- og mer professionelle holdninger

    Denne strategien kan være til hjelp - det er lettere enn du tror - behöves bare en pc - mailadresse, - du leter fort opp den - google/ring stortinget/undervisningsforbundet.

    Har du hatt overskudd til å ta vare på et nettverk av kollegaer/ped. ledere - så kan dere ta jobben sammen. Men DIN stemme teller like bra - DO IT :) Med vennlig hilsen!

    SvarSlett
  48. Det er desverre realitetene idag. Det skal spares inn til benet, noe som ikke bare går utover tilbudet barna får i barnehagene, men også utover de ansatte..

    Når man har kuttet nok inn til benet mtp voksne/barn fordeling, så får man altså IKKE ta inn vikar ved sykdom....Og da har man voksne så det "går rundt, men ikke noe mer enn det..

    Så kommer disse latterlige oppgavene utenom det å være med barna... Kjøkkenvakt, MOPPING, kryssing etc etc..

    Og så er det jo enormt morsomt når man først ER de man skal på jobb.. da må man gi folk fra seg fordi det er andre team som ikke har nok voksne.

    Så er det så for%@/# populært å bygge barnehager som rommer MEST muig barn... som om det er positivt. Eneste er jo at man ikke ødelegger flere landområder ved å bygge flere barnehager.


    Hele barnehagegreia blir mer og mer kvalmendes fordi man, blandt alle kuttene og strupetakene, snakker om barnas beste og at de skal ha e fantastisk tilbud...

    SvarSlett
  49. Takk for velskrevet innlegg!!!!
    Det er akkurat sånn situsjonen i barnehagen er.
    Jeg er veldig bekymret for barna!!!
    Hva gjør dette med dem på sikt?
    Hva slags hverdag har de?
    Elsker jobben min, har at hav av tålmodighet og fortsatt masse å gi, men er nå langtidssykemeldt.
    Har ofret hels mi etter 25 år i yrket.

    Hilsen førskolelærer i Kristiansand - 48 år gammel

    SvarSlett