fredag 21. desember 2012

Morgenprat over pepperkakene

Av Morten Solheim



Det er den siste desemberdagen før barnehagen stenger for julen. Jeg har vært tidlig ute, satt på rolig julemusikk og tent stearinlys. Jeg vet at denne dagen vil bli god. Av erfaring er det alltid slik, siste dag før jul.

Yasmeen kommer først, sammen med pappaen sin. «Så rolig og fint det var her», sier han stille i det Yasmeen subber tøflene langs gulvet og hopper opp på benken ved bordet. «Ja, jeg tenkte det var hyggelig med litt ekstra julestemning den siste dagen», svarer jeg og heller i en kopp kaffe til Yasmeens pappa. Jeg vet han setter pris på en kopp om morgenen, for han har alltid god tid når han leverer i barnehagen. Han smiler og tar imot.

«Du vet, Yasmeen feirer jo ikke jul», sier han forsiktig. «Nei…», svarer jeg «nei, jeg vet jo at det ikke er en islamsk tradisjon, men dere tar vel fri og lager noen ekstra gode måltider dere også?», spør jeg med unnskyldende tone. «Nei, vi gjør nok ikke det. Ikke på den måten. Det er jo slik at vi tror at Jesus var en profet, men ikke at han døde og stod opp igjen. Julebudskapet kræsjer i grunnen litt med vår tro. Derfor blir det feil om vi skal markere det.»

Jeg kjenner at jeg blir litt flau. Hvorfor vet jeg ikke dette om familien til Yasmeen? Jeg har jo kjent dem i snart fire år. Pappaen hennes er andregenerasjons innvandrer fra Pakistan. Det vil si at han er født og oppvokst i Norge. Jeg har liksom tatt det for gitt at han har tatt opp i seg det jeg anser som norsk kulturarv.

«Men reagerer dere ikke på det fokuset vi har på jul her i barnehagen, da?», spør jeg. «Nei, i grunn ikke. Det er jo en tradisjon som står så sterkt i Norge. Dessuten stoler jeg på at dere skaper en god atmosfære for ungene i førjulstiden, og at dere ikke driver med direkte forkynning av julebudskapet. Jeg synes det er fint at Yasmeen får ta del i fellesskapet på en slik måte. Jeg ville bare du skulle vite det, fordi jeg regner med at i dag er dagen hvor dere spør barna hvilke planer de har i jula.»

Jeg har fortsatt en litt flau smak i munnen. Ikke fordi vi feirer jul i barnehagen, men på grunn av min uvitenhet. Vi har fire muslimske barn på avdelingen. Da det var ID feiret vi det i én dag, som en kuriositet. Nå har vi snakket om jul i halvannen måned. For meg virker dette med ett litt skjevt og respektløst.

«Så bra at du sier i fra», svarer jeg. «Kanskje du mener vi har overdimensjonert jula litt?» «Ikke tenk på det», svarer pappaen mens han gomler i seg en pepperkake til. «Jeg har stor respekt for deres tradisjoner, og når Yasmeen er i barnehagen tenker jeg at jula på sett og vis også er hennes tradisjon. Jeg ville bare du skulle vite hva vi skal finne på når dere feirer jul.»

Det viser seg at Yasmeen og familien skal tilbringe noen dager hos bestemor i Larvik. Uten julefeiring. Uten gaver. Uten julemat. Men de skal ha en liten uke med kvalitetstid med familien. Det var bare det pappaen hennes ville fortelle, sånn at jeg var forberedt på det når jeg skulle spørre barna om juleferien.

«Takk for kaffen og pepperkakene», sier han og reiser seg. «Bare hyggelig», svarer jeg, «og god…eh…tur til Larvik». Han ler.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar