onsdag 13. februar 2013

Først og fremst trenger barnehagen flere utdanna folk

Av Morten Solheim

I et halvt års tid har jeg skrevet mange små innlegg som har hatt en felles bunnlinje: Vi trenger flere kunnskapsrike folk i barnehagen. Vi har laget opprop, blitt intervjuet og fått mer oppmerksomhet enn vi kanskje kunne håpe på. Det er altså massevis av mennesker der ute som ser ut til å dele budskapet.

Når det er sagt er det en tendens som er klar. Det å si at vi trenger flere førskolelærere ser ut til å være mindre viktig for mange, enn det å få flere ansatte i barnehagen generelt. Også en del førskolelærere ser ut til å mene dette. Noen har til og med blitt støtt av kravet om 50 % pedagogtetthet, og at alle bør ha en minimums grunnkompetanse om barn. De mener man gjennom slike krav underminerer de ufaglærtes erfaringsbaserte kunnskap.

Det får så være om noen blir støtt eller såra, jeg er like fullt nødt til å kaste ut følgende brannfakkel: Det barnehagen først og fremst har behov for i dag, er flere utdanna folk!

Om vi stikker fingeren i jorda så er Norge et av de landene i verden med flest ansatte i barnehagene. Det har Kristin Halvorsen rett i. Og selv om vi ikke vil bryte med den standarden vi har, så bør ikke lovfesting av bemanningsnormen gjennomføres på bekostning av en satsing på å få et høyere utdannet personale. Partiprogrammene som legges frem i disse dager, bekymrer meg i så måte. Jeg tror nemlig det er lettere å få gjennomslag for at barna trenger flere fang, enn at de trenger mer pedagogikk.

Jeg er altså en av de som mener at det aller viktigste vi kan gjøre for barnehagen nå, er å sikre et høyere kunnskapsnivå blant de ansatte. Minst femti prosent må ha treårig pedagogisk utdanning som omhandler små barn. Ikke fordi barn skal lære mer og fortere, men fordi mye av den grunnlagstenkningen som ligger i barnehagepedagogikken er helt essensiell for å stå i mot en del av de samfunnsmessige og politiske tendensene vi ser i dag. I barnehagepedagogikken er små barns lek og relasjoner vektlagt. Det er også den helt nødvendige omsorgen som barn trenger. I barnehagepedagogikken finnes kunnskapen om små barn i gruppe og om barnet som selvstendig tenkende og samhandlende individ.

For å imøtekomme barns grunnleggende behov, for å få øye på deres kompetanser, for å legge til rette for vennskapsrelasjoner og for å bygge oppunder leken, trengs mennesker som har mye kunnskap om barn i gruppe og som vet hvordan man toner seg inn på ulike barns følelsesverden. Om kunnskapen om små barn er for lav i en barnehage, står barnets psykososiale miljø i fare for å bli svært dårlig. Det handler altså ikke bare om å ’ha det i seg’ eller ’være den rette’. Man må også vite mye.

Når stadig flere vil ha et stykke av den ikke altfor store kaka som heter barndom, da trengs det folk i barnehagen som utelukkende taler barnas sak. Folk som vet at kunnskap om det enkelte barn ikke enkelt kan generaliseres i et skjema. Folk som vet at sosial kompetanse ikke trenes opp gjennom et program på ti minutter hver dag i tjue uker ved hjelp av noen emosjonskort og noen plysjdyr. Og ikke minst, folk som har faglig pondus, overskudd og energi til å si i fra når det skjæres ned på bemanningsnormen. Et slikt sterkt fagmiljø får vi først når flere av de som jobber i barnehagen har utdanning, og som gjennom sitt fag er genuint opptatt av det de jobber med.

Å lovfeste bemanningsnormen på bekostning av å lovfeste en langt mer ambisiøs pedagognorm enn i dag, er et farlig sjansespill. Vi kan selvsagt ikke tåle at antallet ansatte i barnehagen reduseres. Men langt mindre kan vi tåle at det skjæres ned på andelen kvalifisert personale. Den må snarere økes.

Så om du tilfeldigvis er både politiker og mamma og har en assistent som på avdelingen til poden som du synes er flinkere enn førskolelæreren, bruk ditt politiske hode og gjør en kjapp analyse: Se for deg at du stiller alle landets ufaglærte som jobber i barnehage på en rekke, og alle førskolelærere en på en annen rekke. Tenk deg videre at man gjennom en enkel liten test kunne finne ut hvem som var egnet eller uegnet til å jobbe med små barn i gruppe. Dersom man nå tok denne testen på menneskene i de to rekkene, hvilken rekke tror du da prosentvis hadde hatt størst representasjon av mennesker som var egnet? Jeg tror du nå vil svare førskolelærerne. Fint. Da synes jeg du skal arbeide beinhardt politisk for at vi får flere av de folka som egner seg til å jobbe med barn, inn i barnehagen.

Om du som leser er førskolelærer: Slutt å si at assistenter kan like mye om barn som en førskolelærer. Det er nemlig ikke sant. Bruk i stedet kreftene på å kjempe for et styrka fagmiljø i barnehagen.

Så til slutt, dersom du som leser er en udyktig assistent som er lei av jobben din: Si opp og finn deg noe annet å leve av. Dersom du derimot er en assistent som brenner for yrket ditt og som vet at du er egnet til å jobbe med barn: Da er du antakelig litt irritert over det du nettopp har lest. Men jeg vet råd. Det er nemlig ikke slik at jeg vil ha deg ut av barnehagen. Jeg har selv vært assistent. En innmari bra en, faktisk. Derfor ble jeg førskolelærer. Og det synes jeg du også skal bli. Barna har nemlig bruk for deg!

6 kommentarer:

  1. Enig i dine betrakninger, men utdyp gjerne dette med "faglig pondus".Jeg savner en fastslåing av at pedagogisk utdannelse er en garanti, og nødvendighet, for at innholdet i barnehagen blir kvalitativt bra. Det ralasjonelle er viktig, men vi skal ikke bare forstå oss på lek, dynamikken i en barnegruppe,ha kunnskap om sosial kompetanse, inntoning osv. Vi skal også ha noe å melde! Vi skal tilby barna et interessant innhold. Vi skal kunne lage spennende, fantasifulle, lærerike opplegg, prosjekter osv. innen fagområder som filosofi,matematikk,språk, naturfag, og alt hva fagområdene i Rammeplanen forutsetter av kreativ tenking, kunnskap om metodikk, tverrfaglighet, progresjon og faglige ferdigheter. Hvis dette skal bli gjort på en vellykket måte, som en slags "tredje vei" til lærelyst og kunnskapsglede (uten å bli "skolsk"), så trengs det absolutt ansatte med "faglig pondus", og papirer på at de har det.

    SvarSlett
    Svar
    1. mente "betraktninger" og "relasjonelle" (en trykkleif der). Beklager!

      Slett
  2. Hva med oss barne og ungdoms arbeidere da? Vi har da fag kompitanse og er mer på avd enn førskolelæreren? Som og brenner for og være med barna meste parten av dagen og ikke masse papir arbeid og redusert arbeids tid.

    SvarSlett
  3. Veldig bra innlegg. Jeg jobber sammen med veldig flinke ufaglærte og setter stor pris på det de tilfører barnehagen vår. Likevel er jeg på generellt grunnlag enig og en av grunnene er det fagarbeideren over representerer. Nemlig en manglende forståelse for hva pedagogen tilfører barnehagen. Dette skaper motstand og pedagoger som får liten gjennomslagskraft.

    Argumentet om pedagogens tid borte fra avdelingen er oppbrukt og har liten rot i sannheten. Erfaringsmessig brukes det av dem som ikke forstår forskjellen på sin egen og pedagogens funksjon. Jeg har opplevd å være både førskolelærer og ufaglært i barnehage og differansen på kanskje 5 timer i uken mellom pedagog og fagarbeider eller ufaglært har liten betydning. En god pedagog er sterk faglig og som medmenneske og ofte mer bevisst på den tiden de bruker sammen med barna. Dette er også et argument for å ikek dele alle oppgaver likt på alle. Pedagoger som vil kompensere for sin tid på kontoret må faktisk sende øvrig personale på kjøkkenet i stedet for å gjøre det selv for å være snill.

    Jeg setter ikke likhetstegn mellom ufaglært og fagarbeider. Derfor forstår jeg ikke at fagarbeidere ikke ser forskjellen mellom pedagog og fagarbeider.

    SvarSlett
  4. Hei! Jeg er 2-års førskolelærerstudent, og av dem som er for økt grunnbemanning, men ikke nødvendigvis høgskoleutdannede pedagoger. Hvorfor? Nettopp fordi jeg har møtt mange dyktige assistenter, som jeg er redd for at på sikt skal bli presset ut av barnehagen. Det er ikke så enkelt som at assistenter som brenner for yrket sitt bare kan utdanne seg til å bli førskolelærere! Å være høyskolestudent er noe helt annet (mer akademisk) enn å jobbe i barnehage, og av ulike grunner er det ikke alle som takler det. Det mener jeg heller ikke at de må. Jeg reagerer derfor på at du ikke framhever f.eks. barne- og ungdomsarbeidere som et alternativ. Det går allerede inflasjon i mange bachelorprogrammer (ikke at jeg tror det kommer til å gjøre det i førskolelærerutdanningen på mange, mange, mange år, men likevel). Gjør heller oss førskolelærerstudenter enda bedre kompetente til å veilede vårt personale. Og gi oss høyere bemanningstetthet i barnehagen, slik at vi får tid til å gi disse dyktige assistentene en praksisnær kompetanseheving i barnehagen. På den måten må vi sikre det minimummet av grunnkompetanse om barn som du etterlyser.

    Og til deg som skriver om differansen mellome tiden pedagog og fagarbeider/ufaglært bruker sammen med barna: enig i at gode pedagoger kanskje er mer bevisst på den tiden de bruker sammen med barna, men må si jeg synes din barnehage høres ganske fantastisk ut hvis du bare er borte 5 timer (inkl. ubunden arb.tid) mer enn assistentene fra avdelingen i uka! Min erfaring er at ped.leder må i alskens møter med PPT, barnevern, foreldresamtaler etc. Så 5 timer ser jeg dessverre som et minium de fleste steder hvor jeg har vært..

    SvarSlett
  5. Tusen takk Morten Solheim fordi du fremhever krav om mer faglig kompetanse i barnehagen! Da jeg begynte å jobbe i barnehagen for ca 36 år siden, da uten utdanning følte jeg at jeg hadde mye å lære. Heldig var jeg som fikk være praktikant som det hette på den tid. Etter 12 år som assistent ble jeg utfordra av min pedagogisk leder til å ta førskolelærerutdanning. Det gjorde jeg. Det var som om en helt ny verden åpna seg. Mye falt på plass, jeg kunne knytte teori opp mot min praksis. Da forstod jeg at jeg hadde fortsatt mye å lære, om barns utvikling, nærvær og fravær. Jeg fortsatte med ei 8- års deltidsutdanning som terapeut. Jeg er svært ydmyk i forhold til flinke assistenter. Som terapeut har jeg sett senvirkninger av enkeltbarns oppvekstvilkår, men da som voksen. I dag brenner jeg for relasjonskompetansen hos voksne som jobber med barn i barnehagen. Nok en gang, tusen takk!!! Les gjerne min blogg, jeg skriver om barneoppdagelse :)

    SvarSlett