tirsdag 26. februar 2013

Varme hjem og kalde barnehager

Av Morten Solheim


Tre år etter at NRK Brennpunkt tematiserte barnehager som ”et sosialt eksperiment”, har TV2s ”Vårt lille land” laget en lignende dokumentar. Dokumentaren har på ny skapt debatt om hvorvidt det er skadelig for ettåringen å gå i barnehage. 

Den nye debatten om ettåringer i barnehage er ganske lik de foregående debattene om samme tema. Jeg vil påstå at disse debattene gir et skjevt bilde av hva en barnehage er. Det som ofte fremkommer er et bilde av varme hjem og kalde barnehager. Hjemmet representerer det kjærlige, moderlige og omsorgsfulle, mens barnehagen er distansert, fremmed og stressende. TV2s program er i så måte intet unntak. Innledningsvis møter vi vesle Henny som hyler ut sin vrede når mor forlater barnehagen, akkompagnert av kommentaren fra voiceoveren: ”Henny reagerer som barn flest når de blir forlatt av mor.” 

At Henny reagerer normalt er jeg villig til å være med på. At hun reagerer som barn flest er en overdrivelse. Ofte reagerer selv ettåringer med å vinke mor farvel. Henny er dessuten i en situasjon hvor et helt kamerateam er tilstede for å dokumentere øyeblikket hvor hun blir forlatt av mor. Det er ufint å eksponere barn på denne måten. 

Når TV2 forteller om forskningsprosjektet til Liselotte Ahnert, vises bilder av barn som forlates i et laboratorium (også kalt glassbur). Når mor forlater rommet, kommer en fremmed omsorgsperson inn i rommet. Etterpå måles barnet for forekomsten av stresshormonet kortisol. De finner at nivået er for høyt. Med respekt å melde: Det er forskjell på å bli forlatt i et laboratorium med en fremmed, enn i en barnehage hvor barnet over tid kan knytte seg til sekundære omsorgspersoner: Barnehageansatte som ikke er fremmede, men som snarere har spesifikk kunnskap om hvordan de skal møte og inntone seg på små barn. 

Videre i TV2s program får vi også vite at barnehagebarn i Berlin har blitt fulgt over tid. Funnet var at mange barn ved oppstart hadde et uheldig høyt kortisolnivå over en lengre periode. Forskningsresultatene kan likevel ikke direkte overføres til norske forhold. Forskningsleder ved Psykologisk institutt på UiO, Anne Inger Helmen Borge, peker på at fødselspermisjonsordningene i våre to land er helt ulike. I Tyskland har foreldre maks 14 ukers permisjon. Dette betyr at barna mest sannsynlig har en langt mindre utviklet tilknytning til sine primære omsorgspersoner før de begynner i barnehagen, enn det som er tilfelle i Norge. Dette er et viktig forhold å ta med i betraktningen. 

Tilbake til min tese om at debatten fremstiller bildet av varme hjem og kalde barnehager. TV2s bruk av virkemidler er sterkt medvirkende på skape nettopp dette bildet. Et bilde av et samfunn som frarøver hjemmet barna og plasserer de i digre institusjoner. Institusjoner som utsetter barna for så mye stress å uro at forskerteam må hentes inn for å ta spyttprøver av barna. De viser området utenfor barnehagen hvor tretti barnevogner er parkert ute i minusgradene og hvor gråtende barn blir forlatt av sine kjære kjente. 

Hva mangler så? Jo, bildet av de omsorgsfulle barnehageansatte som har forberedt seg hele sommeren på å ta imot Ola og Henny og Trine på en så god måte som mulig. Den pedagogiske lederen Anne som har satt seg godt til rette på gulvet og som er en tilgjengelig omsorgsperson kontinuerlig. Og assistenten Trude, som jobber overtid i hele august fordi Ola er avhengig av henne i oppstartsfasen. Det som også mangler er bildet av en alenemor som går hjemme på femtende måned med sin lille Trine. En mor som er sliten, stresset og som gjerne vil tilbake i arbeidslivet og møte venner. En mor som trenger avlastning og en datter som trenger å møte jevnaldrende. 

Bildet av det varme hjem og den kalde barnehagen er usant. Det er like usant som det omvendte. 


15 kommentarer:

  1. Jeg er sååå enig. Barna møter gode omsorgspersoner i barnehagen som har mye og god kunnskap om små barn og reaksjoner på adskillelse. Vi er forskjellige i hvordan vi takler adskillelse og det vil vi være hele livet. Førskolelærere må snart på banen og få frem det positive ved barnehage og dette gjelder også Utdanningsforbundet. Det er nok syting og klaging. Vi er MANGE som jobber i barnehage og stortrives i yrket vårt.

    SvarSlett
  2. Flott atikkel, som om jeg skulle skrevet den selv! Takk for en flott blogg, og takk til alle oss ansatte i barnehagen som gjør vårt ytterste med de midler og ressurser vi har for at alle barn skal få møte anerkjennende og rause voksne som er tilstede for DITT barn.

    SvarSlett
  3. Supert innlegg!!!!
    Fatter ikke behovet for å krisemaksimere barnehager. Når jeg henter mitt barn i barnehagen ser jeg glade og fornøyde unger som trives og har det kjekt. Supert at du tar opp dette. Vi trenger mer fokus på hvor god den norske barnehagen egentlig er!

    SvarSlett
  4. Velskrevet, og veldig bra. Ble så provosert av programmet. Jeg er stolt av å være førskolelærer, og profesjonen vår er meget undervurdert. Takk!

    SvarSlett
  5. Godt påpekt. Jeg har ikke sett dokumentaren, men å bruke en demonstrasjon av "the strange situation", som eksperimentet med glassburet heter, som et eksempel på en barnehagesituasjon, er ganske absurd. Hvis det er en ting barnehagen er god på, så er det vel omsorg! Vi er heldige og har ganske engasjerte ansatte der hvor vi har vår datter. Selvsagt kan barnehagehverdagen være stressende, men vi må ikke glemme at mange flere barn enn vi tror ville hatt det ganske suboptimalt hjemme også mtp. stress.. drasset rundt hele dagen på voksenting, krangling mellom foreldre etc.

    Jeg synes heller det skorter på det pedagogiske i barnehagen ift. hjemme. Eksempel: I vinterferien da vi hadde henne hjemme tok språkutviklingen helt av. Hun lærte nye ord konstant. Hun lærer sjelden nye ord i barnehagen (med unntak av navnene til de andre barna der), og nå når hun er der hver dag igjen har utviklingen bremset opp. Tror ikke det er tilfeldig. Det er en naturlig konsekvens av at "lesing for barna" er å sette dem rundt et bord med hver sin bok mens en voksen passer på 4-5 av dem (har sett at dette skjer jevnlig). Sånn er det rett og slett med flere barn per voksen, mens hjemme er hun konstant 1-1 elle til og med 2-1. Klart det gjør forskjell. Men er det skadelig? Antakelig ikke veldig.

    SvarSlett
  6. Savner nyansene i debatten i mediene. Fokuset på at alle som jobber med barn gjør landets viktigste jobb, enten det er i barnehage, skole eller hjemmet.

    Skulle ønske det var politisk vilje til å tenke større fleksibilitet, med mulighet for å bruke både barnehage og hjemmetid. Uten at debatten ender opp med likestilling som tema.

    SvarSlett
  7. kjære klissi mandarin, er du seriøs nå? du er klar over at barnehagen er ment for å være en støtteordning for både barna og foreldrene, der vi ja.. skal tilrettelegge for b.l.a språkstimulerende miljø, fysisk miljø, danne grunnlag for sosiale ferdigheter ect ect.. hadde du bare gått inn på Kunnskapsdepartementet å lastet ned rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver - så skal du se hvor mye barnehagen skal gjøre for ditt barn... men la oss være realistiske?! det er fysisk og psykisk umulig å sørge for at alle barna i barnehagen lærer å snakke like bra og like tidlig som alle andre - og det har gjerne ingenting med barnehageansatte å gjøre, men om barnas forutsetninger og utvikling.. det at du mener at barnet ditt hadde en blomstringsperiode i vinterferien, har gjerne ikke så mye med at hun tilbrakte den hjemme.. slike ting skjer i rykk og napp, og ofte noen skritt frem og noen skritt tilbake, før det sitter helt!

    SvarSlett
  8. Jeg er mor, og bestemor.. Mine barn gikk i barnehagen, jeg selv også faktisk.. Tror det måtte være den første barnehagen i landet.. ( 1961) ? Den gang var det barnepark, hvor vi var i ca 4 timer, for å lære og få leke med andre barn. Men må innrømme at da jeg hadde fått plass til min datter, som var 1 år. (Jeg var enslig forsørger med en sønn på 7 ( skole), og henne), og var med henne de første 2 dagene.. Da så jeg at hun rett og slett var for liten.. Jeg observerte henne på avstand. og var ikke i tvil! Min datter skulle være hjemme med mor enda en stund.. Så har nok ikke troen på at barnehagen er for 1 åringer. Da er tilbudet først og fremst for foreldrenes behov for å ha pass til barnet. En dagmamma er nok et bedre alternativ for de minste. Det er min mening.

    SvarSlett
  9. Utrolig godt skrevet og noe vi trengte nå, med tanke på hva Utdanningsforbundet velger å legge ut på sin forside og det aktuelle programmet som nevnes i innlegget.

    Alle må få lov til å ha sin mening, selv de som mener at at en to-dagers observasjon av hvordan eget barn har det i oppstarten i EN barnehage er grunnlag for å trekke konklusjonen at dagmamma er et bedre alternativ....

    Min opplevelse er at veldig mange barn har et godt tilbud i de barnehager de går i. Jeg ser daglig hvordan tretten 1-åringer samspiller med hverandre og de 4 voksne som er tilstede. men jeg kan jo ikke på bakgrunn av det trekke konklusjonen at de ville hatt det dårlig hjemme sammen med far eller mor....? Det er vel noe av det som Morten skriver om her, et unyansert bilde som polariserer isteden for å se det komplekse og de variasjoner som finnes.

    SvarSlett
  10. Veldig bra skrevet!
    Ethvert barn er forskjellig, og har forskjellige behov fra hjem/barnehage.
    Syns det er kjempe flott at du skriver dette, sånn at jeg kan få litt ro i hjertet...

    Min sønn hadde sine første dager i barnehagen før han var 10mnd gammel. Den første dagen var vi der ei lita stund, jeg ble sittende i sofaen og bare se på han. Andre dagen, fikk vi beskjed om å forlate for 1 time eller 2, og tredje dagen var han helt alene der.
    Han er nå straks 2 år, og vi har aldri til dags dato hatt noe problem med å la han være i barnehagen. Ut fra hva jeg kan se, er han veldig lykkelig der, og vi sliter til tider med å få han med hjem.
    Som førstegangs unge foreldre vil jeg selvfølgelig bare det beste for mitt barn, og det skjærer virkelig i hjerterota når jeg da leser/ser/hører om at "barn for hull i sjelen hver gang de forlates i barnehagen av foreldrene" eller alt dette med at ett-åringene er for små.
    Selvfølgelig vet jeg ikke hvordan han ville hatt det hvis han var hjemme sammen med meg eller pappa'n, men jeg tror -og da mener jeg virkelig TROR- at han har det helt supert i barnehagen sammen med de voksne som er der, og ikke minst sammen med alle barna. Han er -og har alltid vært- et veldig sosialt lite vesen, så tanken på å holde han hjemme alene er utenkelig.

    Takk for at du hjelper meg å lindre mitt hjerte!

    SvarSlett
  11. Barnehagen, en viktig del av mine barns og ikke minst mitt liv!

    http://vidunderpappa.no/barnehagen/

    SvarSlett
  12. Jeg, som førskolelærer har verdens viktigste og beste jobb. Men det ser ut som om politikerne som sitter på pengene , gjør hva de kan for å redusere muligheten min til å øke kvaliteten på det arbeidet jeg gjør. Det er kanskje på tide at foreldra til barna i barnehagen etterspør kvalitet, nok bemanning etc. Eller vil alle at foreldrene skal ta krf sin kontantstøtte, og dermed redusere barnehagene til en oppbevaringsplass??
    Barnehage er kvalitet!!!

    SvarSlett
  13. Foreldrepermisjonsordningen i Tyskland er ganske lik den norske. I Tyskland har foreldre til og med 14 måneder foreldrepermisjon (ikke 14 uker som skrevet i artikkelen).

    SvarSlett
  14. Oppfattet ikke dokumentaren slik du beskriver, men som et varsko. For meg framstår oppstillingen din av "kald/varm" med påfølgende illustrasjon som et tendensiøs motsetningsforhold fra din side. Det jeg oppfatter og erfarer i denne debatten er at vi har for liten tid og ender opp med å gjøre mye halvveis som foreldre, som aleneforeldre, som mødre, som kollegaer. Vi har et generelt høyere stress i våre liv i Norge i 2013, vi har langt flere samlivsbrudd blant småbarnsforeldre. Når det gjelder 1-åringer er det så og si overhode ikke forsket på de. Kun 20 doktorgradsavhandlinger tar for seg 1-åringer de siste 10 åra (sjekk fagbladet utdanning 2013 siste utgave - kommer snart som pdf-fil på nett).

    SvarSlett