onsdag 24. april 2013

Barnehageoppropets høringssvar til Stortingsmelding 24 - Framtidens barnehage

Av Lene Chatrin Hansen og Morten Solheim




I Solbærenga barnehage vandrer Mads på ett år rundt på avdelingen. Mads søker kontakt. Han er utrygg, og finner ingen øyne, hender eller fang å lande i. Avdelingen han går på har tolv ettåringer og fire toåringer. Til sammen 16 barn. Det jobber fire voksne på avdelingen: En pedagogisk leder med førskolelærerutdanning, en assistent på dispensasjon fra kompetansekravet som fyller rollen som førskolelærer 2, samt to assistenter. Tre av ettåringene kan ikke gå. Disse får tett oppfølging, fordi deres behov er i øyenfallende. Mads er stille tross uroen inni seg. Han klarer ikke leke, spise eller sove. Ikke før han får mulighet til å ha en omsorgsfull førskolelærer i nærheten av seg. En som ser, og handler.  

Norge er et av de landene i verden med flest ettåringer i barnehagen. Å møte disse krever kunnskap. Det krever også at det er et tilstrekkelig antall ansatte tilstede til enhver tid. Stortingsmeldingen (24 om framtidens barnehage) skisserer et utilstrekkelig løft for å gjøre noe med det viktigste kvalitetskriteriet i barnehagene: Folkene som jobber der. 

Avdelingen som Mads går på er innenfor dagens regelverk. Innenfor regelverket, men utilstrekkelig for Mads. Hvorfor? En oversiktsstudie gjort ved Høgskolen i Oslo og Akershus ser på resultatene fra forskning om små barn i ulike land og fra ulike fagdisipliner. Tre momenter skiller seg ut som viktige kvalitetskriterier for et godt barnehagetilbud til barn under tre år:
  1. Tilstrekkelig antall voksne, en voksen per tre barn under tre år.
  2. Små barnegrupper (6-8 barn) ser ut til å være det ideelle
  3. Høyt utdannet personale som har fokus på samspillet med barna
For å imøtekomme barns grunnleggende behov, for å få øye på deres kompetanse, for å legge til rette for vennskapsrelasjoner og for å støtte leken, trengs mennesker som har mye kunnskap om barn i gruppe og som vet hvordan man toner seg inn på ulike barns følelsesverden. Dersom kunnskapen om små barn er for lav i en barnehage, står barnets psykososiale miljø i fare for å bli svært dårlig.

Gjennom stortingsmelding 24 varsler regjeringen at den vil:
  • innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020
  • vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe
  • vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barnegruppens størrelse skal være forsvarlig
Vi mener at punktene bærer preg av etterslep og unnfallenhet. Barnehagereformen er halvferdig. Den samme normen som i Stortingsmeldingen foreslås lovfestet i 2020 har vært en minstestandard praktisert i nærmere førti år. I dag er denne normen endret til å være en maksimumsnorm. Forholdstallet mellom voksne og barn i norske barnehager er blant det beste i verden. Imidlertid er Norge også det landet i verden hvor flest ettåringer har barnehageplass. Barn trenger et tilstrekkelig antall utdannede voksenpersoner rundt seg uavhengig av hvilken kommune de bor i.  

Vi anmoder komiteen om å gå inn for en lovfestet minimumsbemanning i barnehagen, og at vedtaket trer i kraft straks det er fattet. Søkermassen til barnehager er stor og det finnes få, om ingen grunner til å utsette iverksettelsen til 2020.

Regjeringen går heller ikke inn for en økt andel førskolelærere i barnehagen. Norge er det OECD-landet med lavest andel utdannet personale. Dette har konsekvenser for fagmiljøet i barnehagen og for det tilbudet barnet gis. Øie-utvalget har gjennom sin NOU gjort grundig rede for hvordan førskolelærerandelen kan økes til 50 % frem mot 2020. Det samme løftet ble også foreslått av Søbstad-utvalget i 2003. Vi vil sterkt anmode komiteen om å arbeide mot et langt mer ambisiøst mål en det som skisseres i Stortingsmelding 24. En satsing i tråd med Øie-utvalgets forslag, vil være et riktig politisk grep for å heve både prosess- og strukturkvaliteten i barnehagene. Fra utbyggingen av barnehager skjøt fart på 1970-tallet har det enda ikke vært gjort tilstrekkelige grep for å styrke bemanningen i barnehagen gjennom lovendring. Tiden er overmoden for å ta politisk grep for en bedre barnehage. 

I Blåbærlyngen barnehage går Milla på ett år. Hun er trygg. Hun har et tilstrekkelig antall voksne rundt seg med mye kunnskap om små barn. De voksne vet hvordan de skal samspille med barna og hvordan de skal respondere på deres initiativ. Med nok fang i rommet og med voksne som ser barna har Milla et godt utgangspunkt for å leke, spise og sove. Hun har et oversiktlig og kjent miljø og et passe antall mennesker å forholde seg til i det daglige, Når basisbehovene er dekket er Milla også klar for å inngå i sosiale relasjoner med de andre barna og på sikt få venner hun kan leke med. Dette er forhold som gir grunnlag for danning, utvikling og læring.

Vi mener at regjeringens formulering om å vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe er utilstrekkelig for barn som Mads og Milla. Rettigheten som vurderes innført bør være en selvfølge. Også gruppestørrelsen bør lovreguleres. Videre bør muligheten for varig dispensasjon fra kompetansekravet fjernes.

Med så stor prosentandel barn i barnehage vi har pr. i dag, også av de aller yngste, vil barnehagelivet kunne være en utfordring selv for barn som lever i gode nok omsorgssituasjoner. For barna som lever i og med omsorgssvikt så er behovet for trygghet og omsorg prekært.

Et utilstrekkelig antall ansatte, og et personale med lav kunnskap om små barn er ikke det beste for våre barn. Det kan i ytterste konsekvens være et risikoprosjekt vi ikke aner rekkevidden av. 


Samlet liste over Barnehageoppropets merknader til Stortingsmelding 24:
 

Kapittel 4
  • Å innføre to barnehageopptak i året fordrer en overkapasitet i antall barnehageplasser, all den tid 60.000 barn begynner på skolen i august. Å innføre dette før et tilstrekkelig antall barnehageplasser er bygget ut, og før bemanningsnormen er lovfestet, vil være en forringing av kvaliteten på det nåværende tilbudet.
  • Vi støtter regjeringens innskjerping knyttet til drift av familiebarnehager.

Kapittel 6
  • Vi støtter regjeringens forslag om lovfestet krav til grunnbemanning, men mener lovforslaget må innføres så snart som mulig, ikke i 2020.
  • Barns rett til å tilhøre en barnegruppe, samt barnegruppenes størrelse bør reguleres gjennom barnehageloven

Kapittel 7
  • Andelen førskolelærere i barnehagen bør økes til 50 % frem mot 2020, i tråd med Øie-utvalgets forslag.
  • Det bør lovfestes at minst 25 % av barnehagens grunnbemanning skal være barne- og ungdomsarbeidere.
  • Dagens mulighet til å gi varig dispensasjon fra kompetansekravet for styrere og pedagogiske ledere bør fjernes.

Kapittel 8
  • Regjeringen skriver i punkt 8.8.2 at ”Rammeplangruppen vil få i oppdrag å vurdere om og eventuelt hvordan rammeplanen kan legge føringer for det pedagogiske tilbudet til de yngste og eldste barnehagebarna, herunder skoleforberedende aktiviteter på barnehagens premisser.” Vi vil bemerke at en slik aldersdifferensiering gjennom rammeplanen kan føre til at tilbudet til barn under tre år reduseres til et rent omsorgstilbud, samt at tilbudet til barn over tre år blir et mer rendyrket skoleforberedende tilbud. En slik endring bryter med det integrerte barnehagetilbudet Norge har i dag, med et helhetlig syn på omsorg, lek, læring og danning. 

3 kommentarer:

  1. Hvilket studie er det du henviser til i teksten? "En oversiktsstudie gjort ved Høgskolen i Oslo og Akershus ser på resultatene fra forskning om små barn i ulike land og fra ulike fagdisipliner." Finnes denne på nett? Skulle likt å lest den, for å se om den er relevant i forhold til en skoleoppgave jeg jobber med. (Og der nytter det selvsagt ikke å henvise til en blogg på nettet...)

    SvarSlett