tirsdag 28. mai 2013

Bemanningsnorm og badeland

Av Morten Solheim 


Gjennom forhandlingene med Høyre, Venstre og Krf om nytt Munch-museum har Oslo SV sikret at bemanningsnormen for Oslobarnehagene gjeninnføres. For barn, foreldre og barnehageansatte er vedtaket svært gledelig. Men har det en bismak?

I Oslo er Tøyen en av bydelene som har vært forsømt over tid. Kommentator i Aftenposten, Cecilie Asker skriver i dag at hennes datter lever på lånt tid på Tøyen. På sikt vil hun flytte fra bydelen. Hvorfor? Jo, fordi bydelen er sterkt belastet med rusmiljøer og kriminalitet. Barnefattigdommen her er tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet og bydelen er den i Oslo med høyest andel mottagere av sosialstøtte. Det handler altså først og fremst om fattigdomsproblematikk. Tøyen er det mest presise eksempelet på den økonomiske segregeringen i Oslo.

Med andre ord: Et hvert byråd med respekt for seg selv, ser med alvor på slik problematikk og gjør noe med det. Situasjonen rammer barn i skolekretsene på Tøyen og må sies å fungere som det motsatte av hva et inkluderende fellesskap bør. Men Høyre og de øvrige partiene i byrådet har hatt andre planer. De har brukt situasjonen på Tøyen som en handelsvare for å få på plass et symboltungt bygg i Bjørvika. Eller som Rødts Bjørnar Moxnes uttaler det: «Høyre bruker den sosiale nøden som en brekkstang for å få realisert Lambda i Bjørvika». SV har utnyttet denne situasjonen. De har blitt med på handelen og dermed fått gjennomslag for en rekke tiltak.

Kanskje er Moxnes og bystyremedlemmene i Arbeiderpartiet surmulere etter å ha blitt stående forsmådd etter flørten mellom SV og byrådet. På samme måten som FrP henger med geipen ved den motsatte siden av det politiske dansegulvet. For det at SV har fått gjennomslag for mye, se, det er det liten tvil om: Bemanningsnormen er på plass for barnehagene, det blir 700 nye kulturskoleplasser i Oslo, Tøyen får redusering i antall kommunalboliger, nye studentboliger, kommunalt badeland, vitensenter og teknisk museum, gratis kjernetid i SFO og utvidete grøntområder. Dersom løftene holdes. Likevel tenker jeg at Moxnes har et poeng.

Bismaken jeg kjenner på etter at bemanningsnormen på ny blir innført i Oslobarnehagen kan jeg altså skissere som følger: Jeg fortviler over at nødvendige velferdstiltak i en by (inkludert tilstrekkelig personale i barnehagen) reduseres til objekter for politisk hestehandel. Jeg forstår at politikk svært ofte fungerer slik, men jeg har vondt for å like det. I kveld er det folkemøte på Tøyen skole. Lettere forvirret drar jeg dit, med håp om å bli klokere.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar