tirsdag 8. oktober 2013

Fritt frem for kommunale cowboyer!

Av Morten Solheim

Den påtroppende regjeringens plattform er lite ambisiøs for barnehagefeltet. Så er det er heller ingen store kontroverser på plakaten, som ikke har vært kjent fra før. Imidlertid kan vyene om sterkere kommunalt selvstyre bidra til en begrensing av barnehagelærernes autonomi.

Barnehagenes metodefrihet kommer i dag tydelig til uttrykk i rammeplanen: «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov.» (KD, 2011, s. 47). Avsnittet fra rammeplanen har ved flere anledninger vært viktig å vise til for barnehagelærere i ulike kommuner. Det viser seg nemlig at det finnes en del kommunale cowboyer som ønsker å frata barnehagene muligheten til å bestemme metoder selv, og i stedet pålegge de å følge kommunale veiledere og programmer. 

I følge Store Norske Leksikon benyttes begrepet cowboy «i overført betydning om en bråkjekk og macho person». La meg gi et eksempel på slik oppførsel i barnehage-Norge. I Drammen kommune la for et par år tilbake daværende utdanningsdirektør Tore Isaksen frem en veileder for Drammensbarnehagene. «Dette er bibelen», proklamerte Isaksen, og reduserte i samme vending profesjonelt skjønn til synsing (Pettersvold og Østrem, 2011). Om den slags oppførsel er macho skal jeg ikke sette meg til doms over (bortsett fra at bibelen utelukkende er skrevet av menn), men at det er en smule bråkjekt levnes det lite tvil om. Det alvorlige aspektet er at utdanningsdirektøren setter barnehagelæreren i en avmaktsposisjon.

Et annet eksempel kan hentes fra Oslo. Ved flere anledninger har byråd for utdanning Torger Ødegaard vist barnehagelærerne tilsvarende nullnivå av tillit som Isaksen. I 2009 innførte han pilotprosjektet «Her kommer jeg…», et omfattende kartleggingsverktøy som skulle brukes i overgangen fra barnehage til skole. Takket være boikott fra faglig orienterte barnehagelærere i bydel Østensjø ble verktøyet stoppet av datatilsynet. Det viste seg nemlig at verktøyet brøt med personopplysningsloven. 

Det faglige skjønnet i møtet med det enkelte barn bør være retningsgivende for det pedagogiske arbeidet i barnehagen, ikke enkeltpolitikeres styringsiver. Likevel har Ødegaard valset over Oslos barnehagelærere gang på gang. Kartleggingsdelen i veilederen «ABC og 1,2,3» fra 2007 er et annet eksempel. Denne ble klaget inn for fylkesmannen av barnehagelærere i SiO-barnehagene. Og nettopp her er vi ved sakens kjerne. For selv om den blåblå regjeringens plattform tilsynelatende virker lite kontroversiell på barnehagefeltet, så finner vi et par sentrale avsnitt tidlig i dokumentet som kan utgjøre en bedrøvelig forskjell: 

«Fylkesmannens mulighet til å overprøve lokale folkevalgte forsamlinger må begrenses. (…) Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Større frihet til å finne lokalt tilpassede løsninger vil øke kvaliteten på velferdstjenestene.» (Høyre og FrP, 2013, s. 6-7). 

Denne kommunale friheten er det grunn for barnehagelærere å være kritiske til. Grunnen er at enkelte kommuner og kommunale cowboyer ser ut til å forveksle formuleringen i rammeplanen; «den enkelte [barnehage] står fritt til» med; «den enkelte [kommune] står fritt til». Når denne friheten utvides for kommunene, samtidig med at fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak begrenses, kan konsekvensen bli at barnehagelærerens autonomi og profesjonelle skjønn reduseres.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar