tirsdag 8. oktober 2013

Rykk tilbake til start?

Av Solveig Østrem

Den blåblå regjeringen vil kartlegge barns språkferdigheter. Tiltakene som beskrives i regjeringsplattformen (s. 14 og 22), er omtrent identiske med det som den rødgrønne regjeringen foreslo i stortingsmeldingen Kvalitet i barnehagen i 2009. Kunnskapsdepartementet ville «innføre krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging ved treårsalder». Da meldingen ble behandlet i Stortinget 2. mars 2010, stemte en samlet opposisjon i mot forslaget. I lys av den nye regjeringsplattformen, er det interessant med et tilbakeblikk på hva Høyre og FrP og deres støttespillere Venstre og KrF mente den gangen.

Solveig Horne (FrP) omtalte tiltaket, noe upresist riktig nok, som «obligatorisk språktesting». Hun var klar i sin tale og viste blant annet til erfaringer fra Sverige og Danmark:

«Å begynne med en obligatorisk testing av treåringer når det gjelder språk, er ikke det rette. Hvorfor skal vi finne opp kruttet på nytt, eller hvorfor skal vi ikke ta lærdom i denne saken også – vi er så flinke til å ta lærdom av andre saker – og se til både Sverige og Danmark, som har prøvd dette i flere år og sett at det ikke virker, at dette er feil bruk av ressurser. I stedet bør en bruke ressursene på de barna som virkelig trenger det, på dem som de ser og observerer i det vanlige arbeidet sitt trenger ekstra oppfølging, og gi dem ekstra oppfølging i stedet for at alle skal bli obligatorisk testet. Derfor er Fremskrittspartiet i alle fall sterk motstander av at vi skal få en obligatorisk språktesting av disse barna.»

Ib Thomsen (FrP) mente dette «kartleggingshysteriet» kunne minne om «hva som foregår i Kina, og om hva som har foregått i det tidligere Øst-Europa». Han mente at kartlegging i stor skala går utover kvaliteten i barnehagen, og at det er nødvendig å lytte til fagfolk. «Vi må ha tillit til dem som jobber i barnehagen,» sa han.

Olemic Thommessen (H) pekte på risikoen for at personvernhensyn blir satt til side, fordi vi med gode intensjoner om barns beste, vil vite mest mulig om barns språkutvikling og kunnskapsutvikling når det gjelder tall og bokstaver.

«Mon tro om det ikke er et personvernaspekt ved dette? Mon tro om ikke også små barn faktisk har behov for å kunne begynne med blanke ark når de går inn i skolen, at det å kartlegge barns, og sånn sett enkeltmenneskers, ferdigheter og kunnskaper på alle områder, til slutt når et punkt hvor personvernet må veie tyngre?»

Thommessen kom flere ganger tilbake til personverndimensjonen. Hans viktigste anliggende var «selve det at barn faktisk er små mennesker som har de samme kravene til personvern som oss andre». Videre la han vekt på «at vi noen ganger opp gjennom livet får mulighet til å begynne med blanke ark». Han mente det er problem i skolen «at det kan være tilløp til at man stigmatiseres opp gjennom skoleløpet. Man får et stempel som man sliter med.» Thommessen uttrykte bekymring for at barnehagen blir for lik skolen:

«Men er det da virkelig nødvendig å begynne før tiden? Er det virkelig nødvendig at vi allerede i barnehagen – hvor vi vel har hatt hver våre modningsløp – skal begynne å skrive på den store boka som skal følge oss videre?»

At barnehagen ikke skal være skole var et viktig anliggende for Høyre for fire år siden, og bekymringen gikk ut på at kunnskapsminister Kristin Halvorsen ville gjøre barnehagen mer «skolsk»:

«Det man bekymres for – og som også Høyre bekymrer seg for – er nemlig at man skal miste den grunnleggende forskjellen vi har mellom barnehage og skole. Der skole skal ha læringsfokus og bruke de virkemidler som det tilsier, skal barnehagen ha fokus på lek og utviklingen av hele bredden av det som handler om utvikling av en personlighet, altså der læring er nøkkelord i skolen, skal lek være nøkkelord i barnehagen.»

I likhet med FrP satte Høyre kartlegging opp mot satsing på kompetanse, bemanning og utdanning av pedagogisk personell. «Høyre stoler på førskolelærerne», sa Thommessen fra Stortingets talerstol. «Vi tror at språkutvikling vil bli ivaretatt med kompetente lærere, helt uavhengig av om man har en obligatorisk kartlegging eller ikke».

Heller ikke Venstres Trine Skei Grande støttet forslaget om språkkartlegging av alle treåringer. I likhet med Høyres representant tok hun avstand fra «det å si at barnehagen skal være en del av skolegangen vår». Hun la vekt på at barnehagen må være «godt faglig fundert, med gode fagfolk som kan se barn, og som kan se barn tidlig», og at det trengs mer kunnskap og kompetanse tilpasset barnehagens egenart og den store variasjonen i barns utvikling:

«En skal satse på kunnskap i barnehagen og kunnskap om barnehagen, men det skal først og fremst være slik at barnehagen skal være en arena der barn skal få utvikle seg med basis i lek, og der det skal være lov å henge litt etter, noe som er mye vanskeligere i et skolesystem.»

Øyvind Håbrekke (KrF) sa i sitt innlegg at «det er viktigere for kvaliteten i barnehagene at førskolelærerne kan være sammen med ungene enn at de bruker tiden på å skrive rapporter om dem». Han var opptatt av hvordan kartlegging av enkelte sider av en virksomhet, alltid vil styre innholdet og hva ledelsen skal fokusere på:

«Forskning viser at mer kartlegging bidrar til å snevre inn barnehagens innhold. Det er mange områder i barns liv og læring som ikke lar seg omdefinere til resultater på en kartleggingsprøve. Det gjelder bl.a. barnehagen som arena for fri lek, motorisk trening, natur- og kulturopplevelser og refleksjon.»

Håbrekke mente stortingsmeldingen ga signaler om en mer resultatstyrt barnehage. Han var overrasket over at SV ville føre barnehagen «i retning av mer fokusering på skole, mer skriftlig vurdering, kartlegging og testing». Han mente dette ville gjøre barnehagen til en virksomhet mer på voksnes premisser enn på ungenes premisser. Kristelig Folkeparti fremmet derfor et forslag der de ba regjeringen om ikke å innføre krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging i treårsalderen.

Forslaget fra Kristelig Folkeparti fikk i første omgang lite gehør hos daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Men i den videre behandlingen av saken ble det tatt høyde for samtlige motargumenter mot språkkartlegging av alle barn ved treårsalder. Dette skyldtes først og fremst at regjeringen valgte å lytte til fagfolk og trekke veksler på kunnskap og ekspertise på dette området. Gode intensjoner om å hjelpe alle med enkle virkemidler, ble konfrontert med en virkelighet som ofte er mer kompleks enn politikere kunne ønske. Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg konkluderte med at det ikke finnes kartleggingsverktøy som egner seg til generell kartlegging av alle barn, at alle verktøyene har svakheter og at de ikke kan brukes uten forbehold. Dette ble det tatt høyde for at Utdanningsdirektoretat utviklet veilederen Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat. Veilederen sier i klartekst at det ikke finnes gode faglige argumenter for å bruke standardiserte kartleggingsverktøy på alle barn. Gjennom daglig oppfølging og helhetlig observasjon vil det ifølge veilederen, være barn som kan ha behov for særskilt tilrettelagt språkinnsats eller som pedagogen av andre grunner vil finne ut mer om. Når barnehagen velger å bruke standardiserte kartleggingsverktøy på disse barna, skal det være på grunnlag av individuell vurdering av barnet og ut fra kunnskap om ulike verktøy. Veilederen legger dessuten stor vekt på hensynet til barns personvern, slik Høyre gjorde i 2010.

Den nye regjeringen sier at den vil kartlegge barns språkferdigheter. Men den sier ikke i hvilket omfang og på hvilke måter. Innenfor barnehagefaglige feltet er mange bekymret for at vi nå vil rykke tilbake til start, det vil si at vi må ta diskusjonen om massekartlegging av barn, en gang til. Men vi får tro at Erna Solberg og Siv Jensen husker hva de sa da de var i opposisjon. Og vi får håpe at de tenker seg om før de iverksetter en kartleggingspraksis som er faglig uforsvarlig, etisk betenkelig og dessuten innebærer sløsing av ressurser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar