tirsdag 17. desember 2013

Obligatorisk barnehage = senket skolestartsalder

Av Morten Solheim

NHO vil ha obligatorisk barnehage for alle femåringer. Retorikken er ikke ny, men målet er tydeligere formulert. Konsekvensen et slikt tiltak vil være at skolestartsalderen i Norge senkes ett år. Og argumentasjonen, den er ført på et sviktende grunnlag. Det finnes ikke belegg for å påstå at barnehagen bør endres drastisk for å bedre resultatene i skolen (og øke produktiviteten i arbeidslivet), slik NHO nå går inn for.

– Vi tror det er nødvendig fordi vi skårer for dårlig på testene vi har fått, og at for mange faller ifra i løpet av skoleløpet, sier Kristin Skogen Lund, til NRK. NHO ønsker en daglig kjernetid på tre-fire timer der alle barna deltar i læringsaktiviteter. Disse aktivitetene skal være knyttet til konkrete læringsmål. Dersom barnehagen blir obligatorisk for femåringene, og dersom det formuleres konkrete læringsmål for hvilket utbytte barna skal ha av oppholdet, fordrer dette at siste år i barnehagen inngår i opplæringsloven. Dette er i prinsippet det samme som å senke skolestartsalderen i Norge.

Forslaget til NHO fremmes på bakgrunn av et sviktende resonnement. Det går omtrent som følger: En rekke studier av effekten av førskoletiltak viser at ferdighetsstimulerende førskoletiltak bidrar til høyere utdanning senere i livet. Altså må vi starte tidligere for å øke produktiviteten i arbeidslivet. Økonomene Mogstad og Rege gjorde i 2009 en metaanalyse av disse studiene og forsøkte å vise hvilken effekt de har hatt for videre utdanning. Artikkelen deres Tidlig læring og sosial mobilitet er vedlegg til fordelingsutvalgets NOU (Finansdepartementet, 2009) som har fått stor betydning for senere skole- og barnehagerelaterte offentlige dokumenter. I artikkelen fremmer forfatterne flere reformtiltak som er sterkt i tråd med de forslagene NHO nå går inn for. 

Fellestrekkene for studiene Mogstad og Rege omtaler er at de ser på sosiale og kognitive effekter av førskoletiltak som har et læringsrettet fokus. Altså tiltak som er tilnærmet like det NHO ønsker for norske femåringer. Et annet fellestrekk er at førskoletiltakene som analyseres i utstrakt grad er tiltak som rettet seg mot svarte barn med lav IQ i vanskeligstilte familier (det er slik de som omfattes av tiltakene omtales i studiene) i USA på begynnelsen av 1960-tallet. Førskole var i flere av disse tiltakene kun ett av flere tilbud i større programmer. I tillegg til førskoletiltak ble barna og familiene blant annet tilbudt mat-, helse- og sosialtjenester. Det er betimelig å stille spørsmål ved hvilken overføringsverdi og relevans disse studiene har for utviklingen av barnehagesektoren i Norge i 2013.

Et annet paradoks er at reformforslagene som Mogstad og Rege går inn for, og som NHO nå ser ut til omfavne, strider mot funnet i en studie de selv fremhever som robust. I artikkelen peker forfatterne på at den ene norske studien de omtaler, gjennomført av Havnes og Mogstad (2009 [den samme Mogstad]) viser ”store positive og robuste langtidseffekter av tilgang på barnehage” (Mogstad og Rege, 2009). Disse langtidseffektene, av barnehagen i Norge som et universelt tilbud, dreide seg både om økt utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning. Noe som må sies å være i tråd med hva NHO ønsker å oppnå. 

Her oppstår det imidlertid et paradoks. Den barnehagereformen Havnes og Mogstad referer til, bidro nemlig til å bygge ut barnehager som et universelt tilbud – barnehager med en sosialpedagogisk profil. Altså en barnehage som var fundert i et helhetlig perspektiv på omsorg, lek og læring. En barnehage med en pedagogikk som fokuserte på barns lek og relasjoner, og uten en utpreget satsing på ferdighetsstimulerende tiltak og konkrete læringsmål. Likevel hevder Mogstad og Rege i sin artikkel at det er grunn til å tro at nettopp denne profilen, som fortsatt er mest fremtredende i barnehagen, er verdt å endre. NHO bygger sin argumentasjon på nettopp dette sviktende resonnementet. 

Og for ordens skyld: Det er også verdt å nevne at det ikke finnes noen klar sammenheng mellom tidlig skolestart og utslag på PISA-rankingen. Eksempelvis er skolestart i Estland, Finland og Polen når barna fyller syv år. Det er tre av de landene som gjør det aller best på PISA-testen. Say no more.

 

Kilder:

Finansdepartementet (2009). Fordelingsutvalget. NOU 2009:10. Oslo: Finansdepartementet.

Havnes, T. & Mogstad, M. (2009). No Child Left Behind: Universal Child Care and Children’s Long-Run Outcomes, Discussion Paper, 582, Statistics Norway.

Mogstad, M. & Rege, M. (2009). Tidlig læring og sosial mobilitet. Norske barns muligheter til å lykkes som voksne. I Finansdepartementet: Fordelingsutvalget. NOU 2009:10. Oslo: Finansdepartementet. 


Sporstøl, E. & Larsen, M. H. (2013). NHO vil ha obligatorisk barnehage for femåringer (nrk.no 16.12.13).

Eurydice (2013). Compulsory age of starting school in European countries.







5 kommentarer: