fredag 26. april 2013

To opptak i året vil redusere kvaliteten i barnehagene

Av Morten Solheim

I Oslo har opposisjonen overkjørt byrådet for å få innført to barnehageopptak i året. Regjeringen foreslår også dette i Stortingsmelding 24 med formuleringen «på sikt». Også en rekke av de øvrige politiske partiene, Kommunenes sentralforbund (KS) og Foreldreutvalget for barnehager (FUB) stiller seg positive til å innføre et krav om to barnehageopptak i året. For barna som allerede går i barnehage vil imidlertid et slikt krav redusere kvaliteten på tilbudet, dersom det innføres for raskt.

Ved åpen høring om Stortingsmelding 24 kom det uttalelser som bar preg av et sprikende innhold. FUB uttalte at det var på tide å lovfeste krav om minstebemanning og å øke pedagogtettheten. De la vekt på at dette var sentralt for å gi det beste til de minste. Samtidig understreket de at de ønsket et hastetiltak for å få på plass to barnehageopptak i året. Og her slår paradokset inn: To barnehageopptak i året er ikke det beste for de minste, og knapt nok det beste for foreldrene heller.

Å innføre to barnehageopptak i året fordrer en overkapasitet i antall barnehageplasser, all den tid 60.000 barn begynner på skolen i august. Det er ikke slik at barnehagene har en drøss av ledige plasser i januar. Da er det tvert i mot ganske fullt. Å innføre et krav om to barnehageopptak i året før et tilstrekkelig antall barnehageplasser er bygget ut og før bemanningsnormen er lovfestet, vil forringe kvaliteten på det nåværende tilbudet. I praksis vil dette fortone seg slik at barnehagene blir sprengt i vårsemesteret. Dersom ikke kravet om minstebemanning (som regjeringen vil lovfeste i 2020) er innført før kravet om to hovedopptak innføres, vil en naturlig konsekvens bli at det godtas et lavere forholdstall mellom voksne og barn deler av barnehageåret.

KS går også langt i sin analyse av hva to barnehageopptak kan bety. De uttalte i sitt høringssvar at krav om minstebemanning og økt pedagogtetthet selvsagt kunne øke kvaliteten på barnehagetilbudet, men at dette nok ikke var den viktigste faktoren. To barnehageopptak i året har KS mer tro på som utslagsgivende kvalitetsfaktor. Dette blir begrunnet med at to barnehageopptak vil gi store utslag på brukerundersøkelsene om foreldrenes tilfredshet. Til nå, hevdet KS i sin uttalelse, er det ikke slik at det skilles særlig på foreldrenes tilfredshet i kommuner med lav eller høy bemannings- og pedagogtetthet. Med dette setter KS likhetstegn mellom foreldrenes tilfredshet på barnehagetilbudet og den faktiske kvaliteten i tilbudet. Dette er en underlig analyse som er fjernt fra hva vi vet om hvilke faktorer som er til barnas beste.

Dersom to barnehageopptak i året skal realiseres bør altså to ting på plass først: En kraftig utbygging av antall barnehageplasser og et lovfestet krav om minstebemanning i barnehagen. Det er flere overtydelige tendens i forskning om små barn i pedagogiske omsorgstilbud: De trenger et tilstrekkelig og utdannet personale rundt seg, samt tilhørighet til en liten barnegruppe og en gjennomgående stabilitet i tilbudet. Å innføre to barnehageopptak i året på det nåværende tidspunkt vil resultere i det motsatte. 

onsdag 24. april 2013

Barnehageoppropets høringssvar til Stortingsmelding 24 - Framtidens barnehage

Av Lene Chatrin Hansen og Morten Solheim




I Solbærenga barnehage vandrer Mads på ett år rundt på avdelingen. Mads søker kontakt. Han er utrygg, og finner ingen øyne, hender eller fang å lande i. Avdelingen han går på har tolv ettåringer og fire toåringer. Til sammen 16 barn. Det jobber fire voksne på avdelingen: En pedagogisk leder med førskolelærerutdanning, en assistent på dispensasjon fra kompetansekravet som fyller rollen som førskolelærer 2, samt to assistenter. Tre av ettåringene kan ikke gå. Disse får tett oppfølging, fordi deres behov er i øyenfallende. Mads er stille tross uroen inni seg. Han klarer ikke leke, spise eller sove. Ikke før han får mulighet til å ha en omsorgsfull førskolelærer i nærheten av seg. En som ser, og handler.  

Norge er et av de landene i verden med flest ettåringer i barnehagen. Å møte disse krever kunnskap. Det krever også at det er et tilstrekkelig antall ansatte tilstede til enhver tid. Stortingsmeldingen (24 om framtidens barnehage) skisserer et utilstrekkelig løft for å gjøre noe med det viktigste kvalitetskriteriet i barnehagene: Folkene som jobber der. 

Avdelingen som Mads går på er innenfor dagens regelverk. Innenfor regelverket, men utilstrekkelig for Mads. Hvorfor? En oversiktsstudie gjort ved Høgskolen i Oslo og Akershus ser på resultatene fra forskning om små barn i ulike land og fra ulike fagdisipliner. Tre momenter skiller seg ut som viktige kvalitetskriterier for et godt barnehagetilbud til barn under tre år:
  1. Tilstrekkelig antall voksne, en voksen per tre barn under tre år.
  2. Små barnegrupper (6-8 barn) ser ut til å være det ideelle
  3. Høyt utdannet personale som har fokus på samspillet med barna
For å imøtekomme barns grunnleggende behov, for å få øye på deres kompetanse, for å legge til rette for vennskapsrelasjoner og for å støtte leken, trengs mennesker som har mye kunnskap om barn i gruppe og som vet hvordan man toner seg inn på ulike barns følelsesverden. Dersom kunnskapen om små barn er for lav i en barnehage, står barnets psykososiale miljø i fare for å bli svært dårlig.

Gjennom stortingsmelding 24 varsler regjeringen at den vil:
  • innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020
  • vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe
  • vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barnegruppens størrelse skal være forsvarlig
Vi mener at punktene bærer preg av etterslep og unnfallenhet. Barnehagereformen er halvferdig. Den samme normen som i Stortingsmeldingen foreslås lovfestet i 2020 har vært en minstestandard praktisert i nærmere førti år. I dag er denne normen endret til å være en maksimumsnorm. Forholdstallet mellom voksne og barn i norske barnehager er blant det beste i verden. Imidlertid er Norge også det landet i verden hvor flest ettåringer har barnehageplass. Barn trenger et tilstrekkelig antall utdannede voksenpersoner rundt seg uavhengig av hvilken kommune de bor i.  

Vi anmoder komiteen om å gå inn for en lovfestet minimumsbemanning i barnehagen, og at vedtaket trer i kraft straks det er fattet. Søkermassen til barnehager er stor og det finnes få, om ingen grunner til å utsette iverksettelsen til 2020.

Regjeringen går heller ikke inn for en økt andel førskolelærere i barnehagen. Norge er det OECD-landet med lavest andel utdannet personale. Dette har konsekvenser for fagmiljøet i barnehagen og for det tilbudet barnet gis. Øie-utvalget har gjennom sin NOU gjort grundig rede for hvordan førskolelærerandelen kan økes til 50 % frem mot 2020. Det samme løftet ble også foreslått av Søbstad-utvalget i 2003. Vi vil sterkt anmode komiteen om å arbeide mot et langt mer ambisiøst mål en det som skisseres i Stortingsmelding 24. En satsing i tråd med Øie-utvalgets forslag, vil være et riktig politisk grep for å heve både prosess- og strukturkvaliteten i barnehagene. Fra utbyggingen av barnehager skjøt fart på 1970-tallet har det enda ikke vært gjort tilstrekkelige grep for å styrke bemanningen i barnehagen gjennom lovendring. Tiden er overmoden for å ta politisk grep for en bedre barnehage. 

I Blåbærlyngen barnehage går Milla på ett år. Hun er trygg. Hun har et tilstrekkelig antall voksne rundt seg med mye kunnskap om små barn. De voksne vet hvordan de skal samspille med barna og hvordan de skal respondere på deres initiativ. Med nok fang i rommet og med voksne som ser barna har Milla et godt utgangspunkt for å leke, spise og sove. Hun har et oversiktlig og kjent miljø og et passe antall mennesker å forholde seg til i det daglige, Når basisbehovene er dekket er Milla også klar for å inngå i sosiale relasjoner med de andre barna og på sikt få venner hun kan leke med. Dette er forhold som gir grunnlag for danning, utvikling og læring.

Vi mener at regjeringens formulering om å vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe er utilstrekkelig for barn som Mads og Milla. Rettigheten som vurderes innført bør være en selvfølge. Også gruppestørrelsen bør lovreguleres. Videre bør muligheten for varig dispensasjon fra kompetansekravet fjernes.

Med så stor prosentandel barn i barnehage vi har pr. i dag, også av de aller yngste, vil barnehagelivet kunne være en utfordring selv for barn som lever i gode nok omsorgssituasjoner. For barna som lever i og med omsorgssvikt så er behovet for trygghet og omsorg prekært.

Et utilstrekkelig antall ansatte, og et personale med lav kunnskap om små barn er ikke det beste for våre barn. Det kan i ytterste konsekvens være et risikoprosjekt vi ikke aner rekkevidden av. 


Samlet liste over Barnehageoppropets merknader til Stortingsmelding 24:
 

Kapittel 4
  • Å innføre to barnehageopptak i året fordrer en overkapasitet i antall barnehageplasser, all den tid 60.000 barn begynner på skolen i august. Å innføre dette før et tilstrekkelig antall barnehageplasser er bygget ut, og før bemanningsnormen er lovfestet, vil være en forringing av kvaliteten på det nåværende tilbudet.
  • Vi støtter regjeringens innskjerping knyttet til drift av familiebarnehager.

Kapittel 6
  • Vi støtter regjeringens forslag om lovfestet krav til grunnbemanning, men mener lovforslaget må innføres så snart som mulig, ikke i 2020.
  • Barns rett til å tilhøre en barnegruppe, samt barnegruppenes størrelse bør reguleres gjennom barnehageloven

Kapittel 7
  • Andelen førskolelærere i barnehagen bør økes til 50 % frem mot 2020, i tråd med Øie-utvalgets forslag.
  • Det bør lovfestes at minst 25 % av barnehagens grunnbemanning skal være barne- og ungdomsarbeidere.
  • Dagens mulighet til å gi varig dispensasjon fra kompetansekravet for styrere og pedagogiske ledere bør fjernes.

Kapittel 8
  • Regjeringen skriver i punkt 8.8.2 at ”Rammeplangruppen vil få i oppdrag å vurdere om og eventuelt hvordan rammeplanen kan legge føringer for det pedagogiske tilbudet til de yngste og eldste barnehagebarna, herunder skoleforberedende aktiviteter på barnehagens premisser.” Vi vil bemerke at en slik aldersdifferensiering gjennom rammeplanen kan føre til at tilbudet til barn under tre år reduseres til et rent omsorgstilbud, samt at tilbudet til barn over tre år blir et mer rendyrket skoleforberedende tilbud. En slik endring bryter med det integrerte barnehagetilbudet Norge har i dag, med et helhetlig syn på omsorg, lek, læring og danning. 

fredag 12. april 2013

- Du er et rasshøl, KS!

Av Ann Mari Milo Lorentzen og Morten Solheim, barnehagelærere




I skolegården står BS i forsvarsposisjon. Det er friminutt og KS har fått med seg noen av BS’ beste venner og stilt seg opp i en ring rundt han. KS er sterkere enn BS, han har flere venner og han er stor og røff i kantene. Han gir BS en på tygga mens de andre rundt ham ler. Deretter setter han seg på BS og sørger for at han må spise gress. BS får akkurat gispet etter nok luft og roper så høyt han kan: - Du er et rasshøl, KS!

Vi vet selvsagt at det er drøyt av BS å kalle KS for et rasshøl, men om man blir kødda med lenge nok får man jo lyst til å ty til saftige skjellsord. Særlig når styrkeforholdet er så asymmetrisk. Derfor vil vi slå et slag på Barnehagesektorens (BS) vegne i dette lille raljeriet. Barnehagesektoren er jo strengt tatt bare en liten pingle, som til stadighet mobbes av den langt fysisk sterkere klassekameraten Kommunenes Sentralforbund (KS).

KS har de siste årene stukket kjepper i hjulene på det meste av tiltak som kan heve kvaliteten i barnehagene. De var blant annet del av mindretallet i Øie-utvalget som gikk i mot kravet om pedagogtetthet på 50 % og at minst 25 % av det øvrige personalet skal være barne- og ungdomsarbeider. Videre veltet de forhandlingene om arbeidstidsordningen for barnehagelærere i 2011, noe som har ført til en prøveperiode med en dårligere bestemmelse som skulle gjennomføres i 2012. Nå har sluttrapporten kommet, og det er dette som er vårt anliggende i dette skråblikket. Saken har stått om fire timer ubunden arbeidstid som barnehagelæreren tidligere har hatt selvråderett over.

Vi har ikke engang fått lastet ned sluttrapporten som det partssammensatte utvalget har skrevet om SFS2201- arbeidstidsavtalen, før vi har en puls på 200 og altfor høyt blodtrykk. KS forfekter et syn i denne sluttrapporten som dessverre ikke anerkjenner profesjonen og som viser at det pedagogiske handlingsrommet til barnehagelæreren er lite viktig. Ja, for KS er selvsagt på kollisjonskurs med organisasjonene og må derfor kreve individuell spalteplass i rapporten. De uttrykker seg slik:

«Etter KS’ syn vil det være urimelig med avtaleregulerte særordninger for deler av personalet. Den enkelte kommune og den enkelte barnehage må selv kunne disponere personalet i forhold til de oppgaver som skal løses og avsette tid til de oppgaver som skal utføres, herunder planlegging, faglig oppdatering m.m.»

Vi leser av dette at KS ikke ønsker at pedagoger i barnehagen skal ha en forutsigbar hverdag hvor de vet når de skal få tid til å sette seg ned å lage pedagogiske opplegg, skrive månedsplaner, lage årsplaner og dokumentere arbeidet. Dette, og mer til, er arbeid som rammeplanen og barnehageloven pålegger barnehagelærerne å gjøre. Når en profesjon (her barnehagelærerne) er satt til å løse et slikt mandat, fordrer dette et handlingsrom. Et handlingsrom som gir barnehagelæreren mulighet til å utføre sitt arbeid med faglig skjønn og med utgangspunkt i forutsetningene på den enkelte barnehageavdeling. Dette arbeidet utføres følgelig ulikt. Samtidig har barna krav på et likeverdig tilbud uansett hvilken barnehage de kommer til i dette landet. Det vil ikke skje med det KS nå legger opp til. Da er barna prisgitt god kommuneøkonomi og styrere som er gode til å legge til rette for pedagogisk arbeid. KS ønsker altså ikke å sikre at sine ansatte får en forutsigbar fastlagt tid til planlegging og faglig oppdatering.

Videre mener KS at det vil være urimelig med avtaleregulerte særordninger for deler av personalet. Den delen av personalet KS her sikter til er barnehagelærerne. Altså den delen av personalet som har det overordnete ansvaret for å ivareta det pedagogiske opplegget, og som har en treårig utdannelse i barnehagepedagogikk.

Sammenlagt er dette er en grov undergraving av barnehagelærerprofesjonen og dens handlingsrom. KS har bruk for over 4000 flere av oss ute i barnehagene og sliter med rekruttering. Tror de virkelig at denne arrogante holdningen ovenfor barnehagelærernes arbeid vil føre til at flere ønsker å ta barnehagelærerutdanning?

Et ambisiøst forslag til en god arbeidstidsordning kunne vært et godt rekrutteringstiltak. En god ordning kunne lokket nye til å ta utdanning fordi de da ville utdannet seg til en profesjon hvor sterke fagmiljøer verdsettes. Videre kunne en solid arbeidstidsordning også bidratt til at noen av de 10 000 barnehagelærerne som står utenfor yrket hadde vendt tilbake. Vi vet at mange har sluttet i barnehagen på grunn at av deres pedagogiske ståsted og lojalitet til lovverket ikke er forenelig med de rammefaktorene som er i barnehagen. Nå signaliserer KS at de vil gjøre rammevilkårene enda dårligere.

Vi kan gjøre en avtale, KS, for å forsøke å avverge en ytterligere tilspisset konflikt: Om dere trekker tilbake det dere har sagt om bemanning og ubunden arbeidstid i barnehagene og i stedet går inn for det motsatte av det dere til nå har foreslått, ja, da vil vi få BS til å beklage at han kalte KS et rasshøl.