tirsdag 28. mai 2013

Bemanningsnorm og badeland

Av Morten Solheim 


Gjennom forhandlingene med Høyre, Venstre og Krf om nytt Munch-museum har Oslo SV sikret at bemanningsnormen for Oslobarnehagene gjeninnføres. For barn, foreldre og barnehageansatte er vedtaket svært gledelig. Men har det en bismak?

I Oslo er Tøyen en av bydelene som har vært forsømt over tid. Kommentator i Aftenposten, Cecilie Asker skriver i dag at hennes datter lever på lånt tid på Tøyen. På sikt vil hun flytte fra bydelen. Hvorfor? Jo, fordi bydelen er sterkt belastet med rusmiljøer og kriminalitet. Barnefattigdommen her er tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet og bydelen er den i Oslo med høyest andel mottagere av sosialstøtte. Det handler altså først og fremst om fattigdomsproblematikk. Tøyen er det mest presise eksempelet på den økonomiske segregeringen i Oslo.

Med andre ord: Et hvert byråd med respekt for seg selv, ser med alvor på slik problematikk og gjør noe med det. Situasjonen rammer barn i skolekretsene på Tøyen og må sies å fungere som det motsatte av hva et inkluderende fellesskap bør. Men Høyre og de øvrige partiene i byrådet har hatt andre planer. De har brukt situasjonen på Tøyen som en handelsvare for å få på plass et symboltungt bygg i Bjørvika. Eller som Rødts Bjørnar Moxnes uttaler det: «Høyre bruker den sosiale nøden som en brekkstang for å få realisert Lambda i Bjørvika». SV har utnyttet denne situasjonen. De har blitt med på handelen og dermed fått gjennomslag for en rekke tiltak.

Kanskje er Moxnes og bystyremedlemmene i Arbeiderpartiet surmulere etter å ha blitt stående forsmådd etter flørten mellom SV og byrådet. På samme måten som FrP henger med geipen ved den motsatte siden av det politiske dansegulvet. For det at SV har fått gjennomslag for mye, se, det er det liten tvil om: Bemanningsnormen er på plass for barnehagene, det blir 700 nye kulturskoleplasser i Oslo, Tøyen får redusering i antall kommunalboliger, nye studentboliger, kommunalt badeland, vitensenter og teknisk museum, gratis kjernetid i SFO og utvidete grøntområder. Dersom løftene holdes. Likevel tenker jeg at Moxnes har et poeng.

Bismaken jeg kjenner på etter at bemanningsnormen på ny blir innført i Oslobarnehagen kan jeg altså skissere som følger: Jeg fortviler over at nødvendige velferdstiltak i en by (inkludert tilstrekkelig personale i barnehagen) reduseres til objekter for politisk hestehandel. Jeg forstår at politikk svært ofte fungerer slik, men jeg har vondt for å like det. I kveld er det folkemøte på Tøyen skole. Lettere forvirret drar jeg dit, med håp om å bli klokere.


Bemanningsnormen gjeninnføres i Oslo

Av Morten Solheim


I fjor høst ble avtalen fra 1987 mellom Oslo Kommune og fagforeningene om bemanningsnorm for Oslobarnehagene sagt opp. Siden da har det vært en enorm aksjonisme fra foreldre og fagfolk. Nå ser det ut til at budskapet har nådd frem. Ivar Johansen, bystyrerrepresentant for Oslo SV, skriver på sin blogg idag at gruppelederne for SV, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har underskrevet på følgende politiske avtale: "Bemanningsnormen gjeninnføres i barnehagene fra 1. januar 2014 ved avtale med de ansattes organisasjoner."

Her er det med andre ord bare å gratulere - både til foreldre og fagfolk som nå får se at det nytter og engasjere seg, og til politikere som lytter til folket og samarbeider på tvers av partigrensene.

mandag 27. mai 2013

Dette vil de politiske partiene med barnehagen

Av Morten Solheim



Nedenfor har vi samlet de konkrete tiltakene som de ulike partiene har presentert i sine partiprogrammer, under avsnittene om hva de vil gjøre med barnehagen. Om du mener barnehage er en viktig politisk sak, er disse tiltakspunktene viktige å sette seg inn i.


Rødt
  • Gratis barnehageplasser til alle. Vi støtter tiltak på veien dit, som gratis kjernetid for fire- og femåringer.
  • Innstramming på retten til dispensasjon fra utdanningskravene til styrer- og pedagogstillingene. Bruk av dispensasjon må følges opp med forpliktende tilbud og krav om utdanning.
  • Lovfesta rett til barnehageplass nær bosted (og i egen bydel i de større byene).
  • Lovfesting av bemanningsnorm – maksimalt tre små barn eller seks store barn per voksen.
  • Inntil bemanningsnormen er innført – gjeninnføring av øremerka tilskudd fra staten.
  • At muligheten til å ta ut profitt fra barnehagedrift fjernes.
  • At kommersielle barnehager overtas av det offentlige.
  • At ideelle barnehager sikres stabile og rimelige rammevilkår.
  • At det settes som vilkår at de ansatte sikres retten til tariff- og pensjonsavtaler ved tildeling av kommunal støtte til private barnehager.
  • At barnehager skal ha rett til gratis kollektivtransport.
  • At alle barnehageansatte skal ha rett til betalt spisepause.
  • At alle barnehager skal ha egen styrer – en styrerstilling per tre avdelinger.
  • At treåringer skal telle som småbarn inntil opptaket 1. august.
  • Økt satsing på å rekruttere personale med flerkulturell og minoritetsspråklig kompetanse.
  • Økt satsing på å rekruttere menn til førskolelæreryrket, og generelt få flere menn inn i barnehagesektoren.
  • At minst 50 % av de ansatte i barnehagen minst skal ha pedagogisk høyskoleutdanning.
  • At den anbefalte statlige arealnormen for ute- og inneareal gjøres gjeldende i Barnehageloven eller som forskrift til Barnehageloven
  • At alle barnehager skal være inneklimagodkjent.
  • Ansatte uten fagbrev eller høyere utdanning skal få tilbud om utdanning/kurs til å få fagbrev. Det offentlige må stille med lærlingeplasser.
  • At alle barnehagereformer fullfinansieres av staten.
  • At det skal settes inn vikarer fra første dag ved fravær.
  • At det innføres gratis tolketjeneste. Barnehagene må få mulighet til å gi god informasjon til alle foreldre.
  • At barn med spesielle behov sikres et fullverdig tilbud og rett til opplæring etter barnehageloven.
  • At førskolelærerens profesjonelle skjønn skal avgjøre når det er behov for nærmere observasjoner og testing av enkeltbarn.
  • At barnehagenes åpningstider ikke utvides uten tilsvarende økning i bemanning.

Sosialistisk Venstreparti
  • Flere barnehageplasser ved å fortsette opptrappingen av kapasiteten av barnehageplasser samtidigmed rekruttering av tilstrekkelig kvalifiserte ansatte. SV ønsker minimum to barnehageopptak i året.
  • En lovfestet bemanningsnorm der det skal være minimum én voksen per tredje barn under tre år, og én voksen per sjette barn over tre år
  • Å øke kompetansekravene til de ansatte i barnehagene og trappe opp mot at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal ha pedagogisk kompetanse. Det skal stilles krav om at alle ansatte i barnehagene minst skal ha barnehagefaglig grunnkompetanse, og muligheten for dispensasjon fra kravene til pedagogisk utdanning skal innskrenkes.
  • En satsing på etter- og videreutdanning gjennom en kompetansestrategi som gir en betydelig økning av mulighetene for etter- og videreutdanning for de ansatte i barnehagene.
  • At barnehageeier får en plikt til å tilby etter- og videreutdanning/sørge for kompetanseutvikling av sine ansatte.
  • Å opprette flere nye heltids- og deltids studieplasser i barnehagelærerutdanningen, der arbeidsplassbasert utdanning er en del av deltidsplassene.
  • Lav pris på barnehageplass. SV vil forsvare maksprisen for barnehageplasser ved å fryse prisen på dagens nivå og deretter redusere prisen gradvis. SVs mål på sikt at barnehagen skal være et gratis tilbud.
  • At det innføres redusert pris for barnehageplass for familier med lav inntekt, i alle barnehager.
  • At flere inkluderes ved å utvide ordningen med gratis halvdagsplass i barnehagen. Det vil bidra til sosial og språklig kompetanse og gi et godt grunnlag for skolestart.
  • At alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen. SV vil se på nye virkemidler for å nå de barna som i dag ikke går i barnehage før skolestart. Norskkunnskaper er avgjørende for å lykkes i skolen.
  • At private barnehager kan pålegges å følge kommunale opptaksregler til barnehageplass
  • At en større andel av barnehagene er drevet av det offentlige. SV vil styrke kommunenes muligheter til å sikre kvaliteten og gode arbeidsforhold for ansatte både i kommunale og private barnehager
  • SV vil innføre en tilsvarende lov for private barnehager som for privatskolene, som hindrer eierne å ta ut utbytte eller verdier på andre måter. Lønns-, arbeids- og pensjonsbetingelser skal ikke være dårligere i private enn i offentlige barnehager.
  • At arbeidet med å styrke førskolelærerutdanningen og øke rekrutteringen til førskolelæreryrket fortsettes.
  • Bredere rekruttering av ansatte i barnehagen, blant annet gjennom flere tospråklige assistenter.
  • Å styrke arbeidet for å avdekke overgrep og omsorgssvikt i barnehagen. Kunnskapen om dette må styrkes i førskolelærerutdanningen, og samhandlingen mellom barnevern, barnehage og andre relevante etater må bedres.
  • At kontantstøtten gjøres om til en ventestøtte for foreldre som ikke har fått tilbud om barnehageplass.
  • At kvener, samer og andre nasjonale minoriteter får mulighet til å drive språkutvikling for sine barn i barnehager.

Arbeiderpartiet
  • Videreføre arbeidet for et kvalitetsløft i barnehagen ved å øke kompetansen hos de ansatte og ved å få flere faglærte i barnehagene. Vi vil ha flere pedagoger og fjerne muligheten til varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrere og pedagogiske ledere.
  • Innen 2020 innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne i barnehagen. Normen må utformes i tett kontakt med kommunesektoren, og slik at voksentettheten i barnehagen er om lag på dagens nivå.
  • Fortsette å bygge ut antallet barnehageplasser slik at retten til barnehageplass for ettåringer gradvis blir utvidet. Det skal innføres krav om minimum to opptak i året til barnehagene i løpet av stortingsperioden.
  • Forsvare maksprisordningen og krav til søskenmoderasjon.
  • Likebehandle offentlige og private barnehager, og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
  • Når man har oppnådd full likebehandling bør det også som hovedregel stilles like krav til barnehagene, for eksempel når det gjelder opptakskriterier
  • Tilby gratis halvdagsplass i barnehage i flere områder med levekårsutfordringer og utvide til å omfatte flere 3 åringer.
  • Utvikle en kvalitetsportal på nett som kan gi foreldre informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene.
  • Sikre barns fysiske og psykososiale miljø i barnehagen
  • At barnehagene har trygge og stimulerende uteområder for lek og sosialisering.
  • Gi foreldre økt innflytelse og reell medvirkning i barnehagen.
  • Rekruttere flere menn til barnehagene, og sørge for likestillingsarbeid basert på at alle barn skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn.
  • Avvikle kontantstøtten i neste stortingsperiode. Familier som har søkt om barnehageplass kan motta kontantstøtte fra foreldrepermisjonen tar slutt til barnehageplass tilbys.

Senterpartiet
  • Ha to årlige barnehageopptak
  • Sikre trygg, stabil og likeverdig finansiering for både offentlige og private barnehager
  • Videreføre dagens målrettede kontantstøtte, men stille krav om at en av foreldrene skal være hjemme med barnet i den perioden kontantstøtten mottas.
  • Ha gratis kjernetid for alle femåringer i barnehager i områder med stor minoritetsandel i befolkningen
  • Styrke samisk språkopplæring i skoler og barnehager

Miljøpartiet De Grønne
  • Sørge for nok barnehageplasser til dem som ønsker det, med løpende opptak etter at barnet har fylt ett år. Foreldre skal ha reell frihet til å velge å sende barna i barnehage eller ikke, og mellom hel- og deltidstilbud. Opprettholde kontantstøtten for barn mellom 1-3 år.
  • Sette som vilkår for kontantstøtten at den må tas ut i redusert arbeidstid og fordeles mellom foreldrene etter samme delingsbrøk som foreldrepermisjonen.
  • At ettåringer i barnehage skal være i egne avdelinger, med høyst fire barn per voksen.
  • Gi nye innvandrere som ikke benytter seg av barnehageplass tilbud om tiltak som styrker integreringen og norskopplæringen både for mor og barn denne i perioden.
  • At små barn skal få plass i barnehagen som ligger nærmest hjemmet, på samme måte som skolebarn skal få plass på nærmeste barneskole og ungdomsskole.
  • At kommunene skal ha ansvar for å språkteste barn før fylte fem år hvis de synes å ha mangelfull språklig utvikling. De som trenger det må få tilbud om ekstra språkopplæring før skolestart.

Kristelig Folkeparti
  • Tilby gratis barnepass eller kjernetid i barnehage i kombinasjon med norskkurs, der bruken ikke fører til tap av kontantstøtte.
  • Øke kontantstøtten og gjeninnføre denne ordningen for toåringene.
  • Innføre en nasjonal norm for antall voksne per barn i barnehage.
  • Øke rekrutteringen av førskolelærere og spesielt mannlige.
  • Etablere et kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagen.
  • At rammevilkårene for barnehager skal legge til rette for åpne barnehager som integreringsarenaer for innvandrere.

Venstre
  • Sikre full barnehagedekning, også for barn født etter 1. september, gjennom to årlige opptak.
  • Ha rekrutteringskampanjer og opptrappingsplaner for å sikre nok pedagogisk personell i barnehagen. Dette gjelder også knyttet til behov for nok samiskspråklig personell i samiske områder.
  • Ha som målsetting at 50 prosent av de ansatte i barnehager skal ha relevant utdanning.
  • Opprette et kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagene.
  • Gi kommunene ansvar for å fastsette og differensiere barnehageprisene gjennom å avvikle maksprisordningen. Dette vil også gi større mulighet for gratis barnehageplasser til barn av foreldre med de laveste inntektene.
  • Gi gratis kjernetid til barn som har behov for ekstra norskopplæring.
  • Åpne for mer fleksible åpningstider i barnehagene
  • At den enkelte barnehage skal ha frihet til å utvikle sin egenart og pedagogiske profil.
  • Likestille offentlige og private eiere av barnehager når det gjelder faglige krav og offentlig finansiering.
  • At samisk språk og kultur skal ha en sentral plass i den samiske barnehagen og i den samiske skolen.

Høyre
  • Styrke kvaliteten i barnehagene gjennom å sikre pedagogtettheten, utdanne flere pedagoger og styrke etter- og videreutdanningen for de ansatte
  • Innføre en kvalitetsportal der informasjon som kommunene innhenter fra den enkelte barnehage, gjøres tilgjengelig for foreldrene
  • Innføre et uavhengig tilsyn med barnehagene
  • Sørge for at kommunene legger til rette for løpende opptak
  • Stille krav om norskferdigheter for ansatte i barnehager
  • Gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter, og legge til rette for at alle barn skal beherske norsk før skolestart
  • Lovfeste og sikre en reell likebehandling av offentlige og private barnehager, og innføre kommunal stykkprisfinansiering
  • Gi alle barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning, mulighet til å etablere seg
  • Inntektsgradere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt

Fremskrittspartiet
  • Alle godkjente barnehager skal likebehandles fra det offentlige

fredag 3. mai 2013

Offentlig omsorgssvikt er ditt ansvar også

Av Lene Chatrin Hansen

Hun så på meg. Rett på meg. Men hun så meg ikke. Mine øyne prøvde å finne hennes, men de var utilgjengelige. Ikke fordi hun ikke kunne se med dem, eller fordi det var noe mellom oss – eller jo, det var det. Det som var mellom oss var hennes utrygghet, hennes opplevelser, hennes liv. Hun hadde ansiktet vendt mot meg, fysisk like i nærheten, men hun var ikke i min verden – hun følte seg tryggest i sin egen. 

Dersom jeg påpeker at noe ikke er så bra som det kan og bør være, synes du jeg syter og svartmaler, da? Jeg skal i denne artikkelen prøve å si noe om mitt utgangspunkt for det noen velger å kalle problemfokus. Jeg velger å kalle det realitetsorientering. Jeg er nemlig sikker på følgende: Dersom et barn som lever med omsorgssvikt ble spurt om jeg svartmaler ville det svart «nei, du svartmaler ikke – i virkeligheten er det mye verre.»

Her er en sammenstilling av fakta om barn som lever under utfordrende vilkår: Antallet barn under seks år som har mottatt tiltak fra barnevernet som følge av omsorgssvikt og mishandling, økte med 22 prosent – fra 6754 til 8256 barn i perioden 1995 og fram til 2008[i]. I 2010 levde 410 000 barn (37 prosent) med en eller to foreldre med en psykisk lidelse, mens 90 000 barn (8 prosent) hadde minst én forelder som misbrukte alkohol. Totalt hadde 450 000 barn (40 prosent) foreldre i en eller begge gruppene. Av disse barna hadde 290 000 (27 prosent) foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som går ut over den daglige fungeringen i familien. 135 000 barn (12 prosent) hadde foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser og alkoholmisbruk[ii]. Tall fra Statistisk Sentralbyrå forteller at det årlig anmeldes omtrent 2000 overgrep av seksuell art mot barn i Norge. Mange av disse overgrepene skjer før barna fyller tre år. Vi finner i tillegg til dette annet rusmisbruk, psykiske og fysiske sykdommer blant omsorgspersoner, voldsbruk mot både barn og andre i nære relasjoner, skilsmisser med høyt konfliktnivå også videre. 

For meg blir alle disse barnas fortellinger det viktigste å lytte til. Du som barnehagelærer kan din yrkesetikk, du kan se forskjellen mellom det personlige og det profesjonelle, du har kunnskap om barns rettigheter, og du kjenner selv best sannheten om de mange utfordringene du selv står i hver eneste dag. At jeg problematiserer mange barns situasjon og behov, bør derfor ikke true din rolle som profesjonsutøver eller dine opplevelser av hvordan du ser og vurderer din eller andres situasjon. Jeg forteller ikke din historie, den kan du best selv.

Er du i tillegg en av dem som hver dag er omgitt av dyktige og profesjonelle folk, trygge barn og samarbeidsvillige og engasjerte foreldre – heldig er du! Ta godt vare på det og kjemp videre for det! Men glem ikke de som ikke opplever hverdagen som deg.

Utdanningsforbundets etiske plattform for lærerprofesjonen[iii] sier blant annet at vårt etiske ansvar er å gripe inn og verne barnehagebarn mot krenkelser, uavhengig av hvem som utfører dem. Videre er en del av vårt profesjonsansvar at vi viser mot og målbærer samfunnsmandatet tydelig. Og, vi skal ta ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Dette er bare tre utvalgte punkter. Avslutningsvis kan jeg lese: «Førskolelærere, lærere og ledere er forpliktet på denne plattformen og kan aldri unndra seg sitt profesjonelle ansvar». 

Budskapet i den etiske plattformen er tydelig på at den enkelte lærer har et forpliktende ansvar for det enkelte barn. På den måten er rapportering av mulig omsorgssvikt ditt ansvar. På den andre siden plikter de som sitter med makten å legge de strukturelle forholdene til rette for å gjøre ditt ansvar mest mulig håndterlig. I så måte har vi altså et ansvar for når rammevilkårene for vårt arbeid stadig reduseres. Hvis vi som barnehagelærere tar til takke med 2020 som året alt skal bli så fint – da er vi blitt som politikerne vi kritiserer. Kritikken som går på manglende handlekraft og for å trekke ut tiden med prat eller fagre ord og løfter i dokumenter. Når et barn sviktes av det offentlige er hver enkelt av oss medansvarlig. 

Noe av det aller fineste jeg vet er å kunne møte de åpne og tillitsfulle blikkene til glade og trygge barn de gangene jeg er i barnehagen. Og – med vissheten om at jeg hver dag gjør alt jeg kan for de som enda ikke er trygge nok til å åpne øynene for livet utenfor sin egen verden.

[i] http://www.forskning.no/artikler/2012/juli/328586

[ii] http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Barn-som-lever-med-foreldre-som-er-psykisk-syke-eller-har-rusproblem-.aspx

[iii] http://www.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_297x460%20(3).pdf