tirsdag 24. september 2013

En trapp, ett fjell

Av Lene Chatrin Hansen


En, to, tre talte jeg hver gang jeg gikk de tre trappetrinnene. Den lille trappetrammen var en slags ubevisst del av dagen min, fordi jeg gikk den utallige ganger daglig. En gang for lenge siden begynte jeg å telle de tre trappetrinnene for ikke å glemme – ikke glemme at for noen så er en trapp som et stort fjell.

For Mira var trappen «Det store fjellet». Hun var ti måneder, og hun hadde nesten lært å gå da høstens støvle- og dressvær tok mestringsfølelse og balanse et halvt liv tilbake.

Det var trappen som skilte henne fra varmen innendørs når det var kaldt ute, fra en venn eller voksen når hun følte seg alene, eller fra sand og vanndammer ute når det var kjedelig inne. Oftest gikk turen opp eller ned trappene via hoftekammen til en voksen, fordi tiden det tar å utforske en trapp/et fjell er for lang, barna er for mange og de voksne for få.

Jeg er helt sikker på at du også kjenner en liten Mira. Det er ikke grenser for hvor mye mestringsfølelse og utforskingsglede vi unner barna, i teorien. I praksis er det noen ganger dessverre slik at det beste jeg kan tilby er telling og bæring opp og ned ei trapp.

Vi har prøvd andre løsninger, for eksempel å ta av støvler og dress før fjellet skal bestiges, eller jeg har tilbudt en støttende hånd oppover, eller stått ved foten av fjellet som en trygg base ved en eventuell uplanlagt brå nedstigning. ‘Nei takk’, sier hun svært tydelig på sine mange vis.

Så kommer altså likevel dagen, øyeblikket, da alt blir bra. Mira verdiger meg ikke et blikk der jeg står på vei ned trappen for å komme henne i møte: Hun løfter den ene beinet, setter det på trinnet, kaster seg bestemt og kontrollert framover, holder tak i andre trappetrinnet - løfter det andre beinet, og er underveis – oppover. Jeg står musestille, litt redd for å gjøre noe som kan ødelegge øyeblikket og oppstigningen hennes. 

Hvilken innsats som ligger bak disse få minuttene er det bare Mira som vet. Jeg er tilfeldigvis den heldige tilskuer. Eller kanskje ikke. Da hun står på toppen av trappen ser hun opp på meg. Forsiktig. Ikke noe jubel, ingen armer i været, ikke engang et smil – bare noe jeg hører som: En, to, teeeee! Så kommer smilet.

torsdag 19. september 2013

Kvalitetsprisen 2014

 Av NFFB 

Norsk Forening til fremme av Forsorg for Barn (NFFB) inviterer barnehager i Oslo og Akershus til å søke foreningens kvalitetspris for arbeid med å utvikle barnehagers pedagogiske kvalitet. Dette er 11 gang NFFB utlyser en slik pris.

Kort om NFFB
Norsk Forening til fremme av Forsorg for Barn ble stiftet i 1919 som en forening med et allmennyttig formål, ”uten profittmål”, slik Brønnøysundregistrene uttrykker det. Det var denne foreningen som i 1935 stod bak etablering av en norsk utdanning for pedagoger i barnehagen, barnehagelærerinner. Foreningen består i dag av et styre som forvalter en kapital. Gjennom utlysningen av den årlige kvalitetsprisen ønsker foreningen å støtte personalets arbeid med å utvikle barnehager til barns beste. Eva Balke, en av barnehagens pionerer innenfor norsk barnehagepedagogikk, uttrykker det slik: ”Den gode barnehagen leter alltid etter bedre måter å møte barnet der det er nå og gi dagliglivet mening og glede.”

Styret består i 2013/2014 av disse: Ellen Os leder, nestleder Unni Bleken, Anne Greve, Ingrid Bølset Johannessen, Knut Olav Kristensen, Jorunn Baastad Lie, Tone Riise og Signe Tørstad. Syv av styremedlemmene er førskolelærere med til dels lang erfaring fra arbeid i barnehage. Alle har lang fartstid i førskolelærerutdanningen.

Kvalitetsprisen 2014
I årets utlysning retter NFFB oppmerksomheten mot den delen av barnehagers innhold og arbeidsmåter som tradisjonelt går under betegnelsen hverdagslivet, og arbeidet med å utvikle kvalitet for barn i dette.

Hverdagslivet er sammensatt av alle de innholdskomponenter som må være til stede hver dag i enhver barnehage. Det er alle arbeidsoppgaver knyttet til omsorgen for barna, det er lek og sosialt samspill barna imellom og mellom barn og voksne. Faste mønstre som gjentar seg i daglige hendelser utgjør byggestener i barns forståelse av sin omverden. Hverdagslivet karakteriseres også som barnehagers gjennomløpende innhold. Barns læring i barnehager skjer kontinuerlig, både i hverdagslivets gjennomløpende innhold og i de voksnes mer strukturerte og planlagte aktiviteter (tidsavgrensede innhold), og i samspillet mellom disse to innholdsområdene. (Rammeplan for barnehagen 1996 kap.4)

Kvalitetsprisen 2014 er rettet mot utvikling av barnehagers innhold og arbeidsformer, dvs. den kvaliteten som barna opplever og erfarer. Barnehagen må gjennom søknaden dokumentere en målrettet arbeidsprosess som gir barn kvalitet i hverdagen over tid. Det er ikke tilstrekkelig med planer for arbeid som barnehagen ønsker å gjennomføre.

Kriterier for tildeling av prisen
Barnehagen skal i søknaden vise at den gjennom allsidige opplevelser og gode muligheter til lek, utvikler et trygt og utfordrende hverdagsmiljø som:
  • Vektlegger gruppens og enkeltbarns behov for omsorg, medvirkning, utvikling og læring
  • Utvikler barns glede ved å samspille med barn og voksne i opplevelser og lek
  • Oppmuntrer barns oppdagelsesglede, nysgjerrighet og estetiske væremåter
  • Bruker tid til fordypning og bearbeiding av opplevelser og erfaringer
  • I vurderingen blir det lagt særlig vekt på barnehagens vurdering og refleksjoner knyttet til arbeidet som er grunnlag for søknaden.
Om søknaden
  • Kort presentasjon av barnehagens ytre rammer: eierforhold; bygning og uteplass; antall barn, barnas alder og gruppeinndeling; antall voksne og deres utdanning
  • Grunnleggende prinsipper for det arbeidet det søkes pris for: valg av verdier og prioriteringer, valg av profilering og satsingsområder
  • Gjennomføring av det pedagogiske arbeidet
  • Konklusjoner og vurderinger
  • Søknaden skal være på maksimum 10 sider (Times New Roman 12 punkt, linjeavstand 1,5 eller tilsvarende)   
Søknadsfrist for kvalitetsprisen 2014 er 15.juni 2014

Med vennlig hilsen
Styret i NFFB

onsdag 11. september 2013

Arvtakeren

Av Morten Solheim


Kristin Halvorsen har kun kort tid igjen som Kunnskapsminister. Foreløpig er det tre kandidater som peker seg ut som de mest aktuelle kandidatene til å overta kunnskapsministerposten: Venstres Trine Skei Grande, samt Torger Ødegaard og Elisabeth Aspaker, begge fra Høyre. En mulig joker kan også være Ine Marie Eriksen Søreide.

Dersom Venstre går inn i regjering vil de etter alle solemerker kjempe hardt for å få posten som kunnskapsminister. Grande har ved flere anledninger uttalt at hun ønsker seg denne jobben. Imidlertid vil det være styrkeforholdet innad i regjeringen som avgjør om Venstre trekker det lengste strået. Skole og utdanning er en viktig sak for både Høyre og Venstre, og med sine 9 mandater mot Høyres 48 er det rimelig å anta at denne kampen ikke er avgjort. Skei Grande er også nevnt som mulig kandidat til å bli Kulturminister.

Dersom Høyre selv inntar kunnskapsdepartementet er det tre kandidater som er aktuelle. Høyres skolepolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker, er nevnt i flere medier som en mulig arvtaker for Halvorsen. Aspaker har sittet på Stortinget siden 2005 og har siden 2009 vært medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Også Oslobyråd Torger Ødegaard blir nevnt som en sterk kandidat for posten. Ødegaard har fått stor oppmerksomhet nasjonalt for resultatene i Osloskolen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) er også et navn som er trukket frem ved flere anledninger. Søreide er imidlertid vel så aktuell i rollen som Utenriksminister og Forsvarsminister. Andre navn som har frekventert i media er byrådsleder i Bergen, Monica Mæland (H) og tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.

Grande, Ødegaard og Aspaker er personene som er oftest nevnt i mediene som kandidater til Kunnskapsministerposten. Dersom Venstre går inn i regjering er det trolig at Grande er den som stikker av med jobben. Ødegaard er både populær og kontroversiell, men kler Høyres profil om styrket satsing på realfag. Aspaker har profilert seg mer på sin argumentasjon for privatskoler.

Når det gjelder barnehagepolitikk er Ødegaard den mest profilerte. Has uforglemmelige utsagn om at «det er gammeldags å tro at antall voksne henger sammen med kvaliteten i barnehagen», har spesielt satt spor i barnehagefolk i Osloområdet. Ødegaard har uttalt seg sterkt om betydningen av barnehagen som læringsarena og har gjennom prosjekt Oslobarnehagen markert seg nasjonalt på barnehagefeltet. Aspaker har i liten grad vært deltakende i debatten om barnehager. Dette kan ha sammenheng med at Høyre har gitt familiepolitisk talskvinne, Linda Hofstad Helleland, hovedansvaret for å uttale seg i barnehagesaker på nasjonalt plan. Høyre har i stortinget støttet regjeringens forslag om lovfestet minstebemanning i barnehagen. Trine Skei Grande har profilert seg mer som skolepolitiker enn barnehagepolitiker. Venstre varsler imidlertid gjennom sitt partiprogram at de opptatt av å styrke kompetansenivået i barnehagene.


Trine Skei-Grande

Utdanning:
Grunnfag i sosialøkonomi og mellomfag i statsvitenskap.

Stilling:
Leder og Stortingsrepresentant for Venstre.

Karriere:
Har jobbet som lærer i barneskole, videregående og høgskole. Har senere jobbet som informasjonssekretær i Norsk Studentunion 1994–1995, generalsekretær i Norges Bygdeungdomslag 1995–1997 og generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner 1997–1999. Grande har bred politisk erfaring både på lokalt og nasjonalt nivå. Hun har vært stortingsrepresentant siden 2005 og er i dag medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.


Torger Ødegaard

Utdanning:
Statsviter

Stilling:
Byråd for kultur og utdanning i Oslo Kommune.

Karriere:
Ødegaard har vært informasjonssjef i Stor-Oslo Lokaltrafikk AS, stabssjef og byrådssekretær for presse og informasjon for tidligere byrådsleder Fritz Huitfeldt og politisk rådgiver for Oslo Høyres leder. Siden 2003 har Ødegaard vært byråd for kultur og utdanning.


Elisabeth Aspaker

Utdanning:
Allmennlærer med etterutdanning i mediefag og matematikk.

Stilling:
Stortingsrepresentant for Troms Høyre

Karriere:
Har jobbet flere perioder som lærer ved barne- og ungdomsskoler fra 1985-2001. Aspaker har vært personlig sekretær i Justis- og politidepartementet og politisk rådgiver for Kristin Clemet i Utdannings- og forskningsdepartementet. Hun var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet i 2004/2005. Aspaker var fylkesvaraordfører i Troms fra 1995 til 1999 og har vært visepresident i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Hun har vært stortingsrepresentant for Troms Høyre siden 2005 og er i dag medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.


Ine Marie Eriksen

Utdanning:
Juridisk embetseksamen

Stilling:
Stortingsrepresentant for Oslo Høyre

Karriere:
Søreide har jobbet som butikkmedarbeider, programleder i Metropol og praktikant i Advokatfirmaet Grette, men har i hovedsak hatt en politisk karriere. Politisk har Søreide vært var 1. nestleder i Troms Unge Høyre fra 1995–1996, varamedlem av Tromsø kommunestyre fra 1995–1999 og leder av Unge Høyre fra 2000–2004. Siden 2005 har hun vært fast innvalgt på stortinget for Oslo Høyre. Etter åtte år som medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité ble hun i 2009 leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.


Kilder: Wikipedia / Retriever