torsdag 15. mai 2014

Gullkorn fra barnemunn

Av Morten Solheim



«Kan du sende meg?», sa Herman og pekte på leverposteiboksen. «Hvor skal jeg sende deg, da?» svarte Rita og humret. Da lo de andre ansatte rundt bordet også, og de fleste av de største ungene. Herman kikket uforstående omkring seg og fortsatte å peke på den gule boksen. «Jeg skal sende deg, jeg» smilte Rita, og sendte boksen over bordet med akkurat passe kraft til at den stoppet ved Hermans tallerken. De som hadde forstått det snedige ordspillet dro fortsatt på smilebåndet. Herman selv gikk derimot til verks på den krevende oppgaven det er å smøre leverpostei som nettopp er tatt ut av kjøleskapet på en litt tørr brødskive. 

Et lite øyeblikk varte det. Denne sekvensen som tilsynelatende ser søt ut. Et gullkorn fra barnemunn. Et sitat til dagsrapporten. Men ved nærmere ettersyn er ikke historien søt i det hele tatt. Den er snarere litt trist. Eller kanskje kan vi kalle episoden en konsekvens av uoppmerksomhet og litt laber evne til intonasjon og fintfølelse. 

En måte å leve seg inn i Hermans situasjon på, er å tenke seg følgende: Du er i et middagsselskap hvor samtalen føres på et annet språk enn ditt morsmål, la oss si engelsk. Selv er ditt engelske språk noe begrenset, men du tar likevel mot til deg og forsøker å delta i samtalen. Etter en liten stund snapper en av middagsgjestene opp en av setningene dine, og etteraper det du nettopp sa. Alle ler, så du skjønner at du har bomma med språkføringen. Du forstår bare ikke hvorfor. Selskapets vert synes imidlertid at sitatet ditt er så sjarmerende og festlig at han skriver det på en lapp og henger det på kjøleskapet. Nå kan også andre gjester som kommer på besøk i dette huset få glede av det morsomme du sa, som du fortsatt ikke forstår hva var. 

Det er dette Herman blir utsatt for. Ja, faktisk er det muligens verre for han, enn hva tilfellet hadde vært for deg dersom du var gjest i middagsselskapet. Forskjellen er at Herman er to og et halvt år, og ikke nødvendigvis har mulighet til å sette ord på usikkerheten han opplever når alle ler. 

Nina Johannessen skriver med referanse til filosofen Emanuel Levinas at subjektivitet handler om å ønske den andre velkommen. Å gjøre barns utsagn til gullkorn, i stedet for å anerkjenne deres ord som genuine forsøk på deltakelse, er det samme som ikke å ønske dem velkommen. Det er å stenge dem ute. Det er å skape avstand. Johannessen viser at Levinas’ etiske forståelse handler om å sette den andre over seg selv. 

Ved flere anledninger har jeg diskutert konseptet ”gullkorn fra barnemunn” med venner. Utgangspunktet har som regel vært bøker hvor forfatterens formål har vært å samle disse, for deretter å selge de til voksne mennesker slik at de kan få seg en god latter. Gullkorna er gjerne illustrert med tegninger av den typen man bruker når man illustrerer en vits. Mitt argument mot disse bøkene har vært at de er uetiske. I disse diskusjonene har jeg sagt at de ordene barn velger å si, som oftest ikke er ment å være morsomme. Som i Hermans tilfelle. Herman forsøkte ikke å være morsom. Han forsøkte å bruke sitt vokabular og sitt kroppsspråk for å få Rita til å sende han leverposteien. En gutt på to og et halvt år skapte med andre ord et tindrende klart meningsinnhold for begge parter. Han ble møtt med at meningsinnholdet ble latterliggjort. 

Videre, når jeg har diskutert disse såkalte gullkorna med venner og bekjente, har svaret vært at jeg kanskje er litt vel moralsk. Jeg føler meg som en formynder i disse diskusjonene. En moralist som er en smule blottet for humor. 

Dersom Levinas’ forståelse av etikken får ligge til grunn for hvordan vi forstår det som skjer med Herman, blir saken tydelig. Rita setter ikke Herman over seg selv, men hever seg selv over han. Med sin livskunnskap gjør hun hans ytring til latter, til objekt for humor mellom mer kompetente mennesker. Det er lett å gjøre slikt. Jeg har gjort det samme selv. Likevel er det vi gjør alvorlig. Noen ganger er det som er fort gjort å gjøre, alvorlig. 

Det som er lett, det er å tillate seg å utsette barn for ting man ikke ville utsatt jevnaldrende for. Som følger av dette setter vi sjelden barn over oss selv, fordi de er barn. Et av pedagogikkens grunnelementer er å bidra til en subjektivering av barnet. En latterliggjøring av deres ytringer er det motsatte. Gullkornkonseptet er en slik latterliggjøring. Når slike gullkorn er samlet mellom to permer, er distansen så stor at det hele virker noe uskyldig. Men når barns meningsskaping blir til gullkorn i det de treffer lunsjbordet, da blir avstanden man skaper til barnet så graverende at alvoret trer fram. 
         

10 kommentarer:

  1. I moustache you a question15. mai 2014 kl. 15:51

    Språk kan være mye mer enn et virkemiddel for å oppnå noe, men for at det skal bli noe mer er det avhengig av rollemodeller som viser hvordan språket kan brukes på ulike måter, og hvordan ulike ytringer kan oppfattes forskjellig avhengig av konteksten. I denne konteksten skjønner alle (alle som skjønner leken med språket) at barnet ikke vil sendes noe sted, men at det ønsker å oppnå noe. Når man har dette utgangspunktet blir det leken med språket som blir morsom, ikke ytringen til barnet. Dermed latterliggjør man heller ikke barnets ytring, man leker med den. Så får den pedagogiske utfordringen bli hvordan man kan inkludere/introdusere barn til denne leken med språk.

    SvarSlett
  2. Det handler om å få barnet til å føle seg respektert og verdsatt, og ikke om man ler eller ikke. Gullkorn fra barnemunn kan man ha det moro med, sålenge barnet selv syns det er moro, og ikke på barnets bekostning. Barn som aldri blir ledd av ( på en positiv måte) kan komme til å ta seg selv altfor høytidelig senere i livet.

    SvarSlett
  3. Skulle tro at for et barn på to og et halvt år, er det ikke så lett å forstå ordleken. Med et eldre barn, ville en kunne i større grad forklare hva som var morsomt. Uansett må det viktigste være å oppmuntre barnet til å bruke språket, og da spørs det hva som virker mest oppmuntrende. Latter, eller å bare sende leverposteien?

    SvarSlett
  4. Barn sier jo masse som kan høres litt rart ut for oss voksne, men fintfølelsen kommer vel inn i hvordan vi reagerer på dette. Det er forskjell på å le med barn og le av, akkurat slik som med voksne. Eks i teksten over syns jeg er å gjøre narr, her sitter de voksne på mye makt og de får jo faktisk de andre barna med seg på denne "ertingen". Her er det mye uvitenhet og lite respekt ute og går, Da får man heller le litt av det senere. Gullkorn og barnemisforståelser kan jo av og til være litt funny, men som sagt i rett fora.

    SvarSlett
  5. Jeg vet ikke helt, jeg.. kan tenkes at ikke alle tar det like alvorlig som deg, men ser humoren i det - gjerne selvironi. Hvis en forklarer misforståelsen for ungene, så kan de lære mer om språket og bli mer bevisste. Mange setninger og formuleringsmåter kan forstås på mange måter. Når vi ler av gullkorn, kan det like gjerne være fordi vi ser oss selv i perspektiv som at selve utsagnet er morsomt, som at den som kom med det var rar/morsom/dum.

    Jeg tenker at det er mange aspekter i dette.

    SvarSlett
  6. Jeg er i stor grad enig med Solheim. Jeg husker selv hvor usikker og lei meg jeg som 5-åring spurte om B-en var den bokstaven med to mager og førskolelæreren lo av meg. Jeg forsto ikke hvorfor hun lo. Det var jo et helt fornufting spørsmål, syntes jeg..

    Samtidig tenker jeg ikke at gullkorn fra barn alltid er morsomme fordi de sier feil, men fordi barna nettopp tar ting så på kornet. Som gutten som sa undrende: "Det er litt rart at vi har bein inni beina og bein inni armene også. Kunne vi ikke hatt armer inni beina kanskje?". Utsagnet får meg til å le fordi jeg aldri har tenkt på det selv, men egentlig er det jo en veldig logisk og smart tenkt!

    Problemet er bare det at gutten nok ikke hadde forstått det om folk ham hadde ledd. På samme måten som jeg ikke forsto hvorfor førskolelæreren lo av meg. Da kan vi kanskje holde oss for gode til å le likevel..

    SvarSlett
  7. Excellent beat ! I wish to apprentice while you amend your web site, how could i subgscribe for a blog website?

    The account aided me a aacceptable deal. I had been tiny bit acquainted off this your
    broadcast provided bright clear idea

    My web page - article contains tips ()

    SvarSlett
  8. This blog is so nice to me. I will continue to come here again and again. Visit my link as well.
    Good luck

    SvarSlett
  9. Thanks for sharing the good and useful information here on the blog for us.
    obat aborsi
    tanda tanda kehamilan

    SvarSlett