tirsdag 16. september 2014

Underviser en barnehagelærer?

Av Morten Solheim



En morgen kom Markus byksende inn i barnehagen med tindrende øynene og gispet: «Det er reveunger under stabburet!». Moren til Markus nikket bekreftende. En revemor hadde flyttet inn med to valper, under stabburet som lå like ved barnehagen. De hadde sett de små snutene da de var på vei inn, og Markus hadde lagt seg langflat for iaktta de små krabatene. Flere oppglødde unger kom ramlende inn døra den morgenen, alle med ulike versjoner av samme historie. Dagens samtaleemne var etablert. 

Nylig diskuterte jeg med noen kolleger hvor vidt barnehagelærere underviser eller ikke. Bakgrunnen for diskusjonen er at en rekke politikere den senere tiden har uttrykt et ønske om mer læring i barnehagen. Kollegene mine og jeg kom til at noe av grunnen til dette ønsket kan være at læringen som allerede skjer i barnehagen kanskje ikke er så synlig. De fleste vet selvsagt at det foregår mye læring i barnehagen, men måten det læres på er antakelig noe uangripelig for de som ikke tilbringer hverdagen der. Derfor dukket spørsmålet opp: Hva kaller vi de handlingene som er barnehagelærerens aktive rolle knyttet til barns læring. I skolen kalles dette undervisning. 

For å utvide antallet deltakere i diskusjonen stilte jeg spørsmålet i en statusoppdatering på facebook: «Underviser en barnehagelærer?» Svarene lot ikke vente på seg. I løpet av kvelden ble det en engasjert debatt blant fagfeller om hvorvidt en barnehagelærer underviser eller ikke. Noen ble provosert av spørsmålet, noen mente nei, andre ja, og noen mente at man skal være forsiktig med å innføre begreper som forbindes med en annen praksis enn den man ønsker. Det ble en god diskusjon, med mange fornuftige argumenter. 

Som nesten ferdigutdanna førskolelærer hadde jeg fått en uvurderlig mulighet kastet i fanget, form av tre rever på tunet utenfor barnehagen: Barna så ut til å interessere seg for noe felles. Det hadde vært en liten utfordring nettopp det, å finne noe å være sammen om. Barna var fra ulike hjem med ulike referanser, og ikke alle hadde like lett for å komme inn i leken. Jeg øynet en mulighet. 

Selv har jeg ikke helt lagt fra meg spørsmålet om hvorvidt en barnehagelærer underviser. I 2006 skrev Turid Thorsby Jansen et bokkapittel med tittelen «En lærer underviser, hva gjøre en førskolelærer?» Jansen trekker opp noen definisjoner på undervisningsbegrepet, som kan være interessante å analysere egen praksis med. La meg gjøre et lite forsøk ved å se nærmere på det lille reveprosjektet. 

Etter et par dager med reveprat, satte jeg meg ned med assistentene og planlegger en aldri så liten revestrek. Vi gikk til innkjøp av en revehånddukke og en bok med revehistorier som vi gjemte i det smale skape på det blå rommet. Så, når barna var gått hjem satte vi vinduet på gløtt og limte opp revespor med kontaktpapir langs vinduskarmen, over gulvet og opp på kjøkkenbenken hvor vi etterlot oss et halvspist kneippbrød. 

Den første definisjonen Jansen trekker opp, er hentet fra Imsen (2003) hvor det heter at undervisning kjennetegnes «av at den har en hensikt eller et mål. Undervisning er derfor intensjonelle handlinger» (Jansen, 2006). Jansen viser videre til Bratholm og Tholin (2003) som hevder at veiledning også anses som en undervisningsform i skolen. Dette er et begrep som er langt mer brukt også i barnehagen. Veiledning i lek er kanskje en av de mest sentrale handlingene en barnehagelærer utfører, når han eller hun forholder seg aktivt til barns læringsprosesser. 

En tredje definisjon av undervisningsbegrepet henter Jansen fra Brostrøm (2002). Brostrøm skiller mellom direkte og indirekte undervisning: «(…) den direkte [er] der læreren velger noen aktiviteter, mens læreren i den indirekte mer opptrer som en støtte for barns samarbeid og forskning.» For mitt vedkommende gir begrepet indirekte undervisning klangbunn i møte med de fleste av en barnehagelærers intensjonelle handlinger knyttet til barns læring. 

Dagen etter slo magien inn. Sporene ble oppdaget av Markus og en liten trupp med barn begynte jakten. Etter en liten stund hørtes lyder fra skapet på det blå rommet. Det meste gikk som planlagt. Ungene var med på vår lille fiksjonskontrakt og nå hadde vi rever i både skap og på tun. Reveprosjektet gikk en stund og innimellom var vi heldig og fikk se de to valpene rulle rundt i grusen. Det finnes neppe noe som kan treffe flere hjerter samtidig enn synet av to røde, fjonete reveunger som leker. Og kanskje var det derfor dette prosjektet ble vellykket – fordi det hadde en felles begeistring som omdreiningspunkt. 

Gjennom reveprosjektet berørte jeg flere av de definisjonene på undervisning som Jansen trekker frem. Jeg hadde et mål med prosjektet, både hva angikk faglig innhold om natur og rever, så vel som et relasjonelt aspekt. Mine handlinger var dertil intensjonelle. Jeg hadde et ønske om å få til noe som hele barnegruppa kunne være sammen om. Spesielt en gutt på gruppa sleit med å komme inn i lek, og tydde gjerne til slag og spark når han ikke fikk bli med. Leken med reven i skapet ble en figur som alle kunne leke sammen om, fordi den kunnskapen og historien om den var felles. Veiledning i leken var en viktig del av dette arbeidet. Og om jeg skal våge meg på å kalle dette arbeidet for undervisning, så fant den sted i både direkte og indirekte form. Fra planlagte revestunder til spontane revejakter. 

I dagene og ukene som fulgte, var rev et tema som stadig dukket opp. Både på barnas og de ansattes initiativ. Reven som bodde i skapet var et spenningsmoment som bød på både formelle og uformelle læringssituasjoner. Jeg fant meg selv i rollen som rev støtt og stadig, og lærte antakelig også en del selv om pels og poter. Gutten jeg ønsket å hjelpe inn i lek fikk en mer selvsagt rolle, både i de situasjonene som var planlagt og i lek som han selv og andre barn initierte. På noen uker hadde han kunnskap om et tema, som var verdifullt for de andre. 

Hva bunner så en skepsis til, eller motstand mot, undervisningsbegrepet i? Jeg tror det kan ha å gjøre med at begrepet knyttes til ren formidlingspedagogikk. Definisjonen som finnes på Wikipedia er av en slik karakter: «Undervisning er en form for læring der kunnskap og ferdigheter formidles av en eller flere personer til andre personer». Denne definisjonen er smal og vil antakelig ikke anerkjennes av barnehagelærere som omtale av hvordan de arbeider med barns læring. 

Videre tror jeg at skepsisen mot begrepet også kan ha å gjøre med at det er en læringsform mange forbinder med en mer behavioristisk læringstradisjon. En tradisjon hvor undervisningen foregår i et klasserom hvor pultene er satt på rekke vendt mot læreren, og hvor lærerrollen er autoritær. Imidlertid tror jeg vi som profesjon har lite å tjene på å omtale undervisning som et «skolsk» begrep. Ofte, når begrepet skolsk benyttes, har jeg et inntrykk av det er en svært gammeldags skole det henvises til. Faktisk tror jeg de fleste lærere i både barnehage og skole vil ta avstand fra det innholdet som ofte tillegges begrepet skolsk: En instrumentell pedagogisk praksis, hvor læreren har all makt. 

Undervisning er et begrep som rammer inn lærerens aktive arbeid for å støtte og legge til rette for barns læringsprosesser. Jeg tror i likhet med Jansen at barnehagelærere mangler et slikt begrep for sin praksis. Når politikere etterspør mer læring i barnehagen, mistenker jeg også at denne etterspørselen ville vært noe dempet dersom barnehagelærere i større grad viste hvordan læring foregår i barnehagen. I en slik sammenheng tror jeg det er fruktbart å vise hvilke undervisningsformer en barnehagelærer anvender. Hvorvidt en velger å bruke begrepet undervisning eller ikke, er således kanskje ikke det mest sentrale. Men innholdet i begrepet, hvilke aktive handlinger en barnehagelærer bruker for å støtte og stimulere til læring, tror jeg det er vesentlig at den enkelte profesjonsutøver i større grad setter ord på. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det selv, den gangen jeg lekte med revene. 

Så en dag kom Thea inn i barnehagen. Hun var blekere enn vanlig og hadde et alvorlig drag over ansiktet. «Hønene er døde, hvisket hun». Moren bekreftet. I løpet av natten hadde det vært en aldri så liten massakre i hønseinnhegningen litt lenger borte på tunet. Ett dusin blodige høner lå igjen med beina i været. Kun hanen hadde sluppet unna. Han vandret bedrøvet omkring likskuet. Revemor fikk skylden, antakelig berettiget, og senere på ettermiddagen ble den vesle familien eskortert vekk fra krypinnet under stabburet og ut i skogen. Og snipp, snapp, snute – så var dét undervisningsopplegget ute. 



6 kommentarer:

  1. Barnehagelærere, eller det mer "riktige" navnet for min del, førskolelærere, underviser ikke i den grad ordet fremstiller. Disse lærerene danner og former barna. De tilrettelegger og veileder, og hjelper når nødvendig. De stimulerer til barns egne fantasier og tanker. Og de utvikler barna i samvær med både andre voksne og barn.

    Det viktigste å huske når man snakker om pedagogikk og læring, er at vi snakker om barn. Hvis barn skal tilbringe 8-10 timer i en barnehage, må faktisk barnet få være barn. Å kreve mer læring blir som å sette det på skolebenken. Ønsker vi virkelig å drille barna våre såpass at de ikke lengre vet hva lek og morro er? Og la oss være ærlige, er ikke lek og morro læring?

    SvarSlett
  2. Selvfølgelig foregår det undervisning i barnehagene, selv om ikke alle syns begrepet passer. Pedagogikken kommer til syne på en annen måte enn i skolen, noe som har sammenheng med både aldersgruppe og målsetting.

    Som forelder til et barnehagebarn opplever jeg at vår barnehagel legger godt til rette for den skolehverdagen som senere kommer. Både gjennom fysisk aktivitet, lek og samlingsstunder. Undervisning eller ikke, det foregår mye bra læring der :-)

    SvarSlett
  3. Sarah barnehagelærer18. september 2014 kl. 03:47

    Kan vi ikke kalle det kunnskapsformidling? Undervisning er for "skolsk" .Uavhengig av dette har barnehagen alltid vært en arena for god læring OG lek! Det skal den fortsette å være. Mulig det politiske Norge bør ta seg en HEL dag eller to i en barnehage og selv oppleve alle muligheter for læring en barnehagedag inneholder!

    SvarSlett
  4. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Millioner-til-politisert-barnehageforskning-7605853.html#.U6CY2F6IlyR

    SvarSlett
  5. It's actually a great and helpful piece of information. I am satisfied that you just shared this useful information for us.
    Thanks for sharing.obat aborsi
    obat aborsi jakarta

    SvarSlett